Kan kunsten være fri med oljespons i ryggen?

Samme år som Burroughs skrev disse ordene, ble den første World Climate Conference avholdt, som etterlyste koordinert global handling for å hindre fremtidige skadelige menneskeskapte endringer. Spol 46 år frem i tid, og hyppige varmerekorder og manglende utslippskutt viser at den globale innsatsen ikke har vært stor nok. Er det nettopp kunsten vi trenger for å skape den dyptgripende samfunnsendringen vi trenger for å omstille oss?

Opp gjennom historien har kunst og kultur hatt avgjørende roller i å belyse samfunnsproblemer og speile strømninger i tiden. Men står kulturen selv i fare for å miste sin endringskraft – når dens viktigste institusjoner er finansiert gjennom økonomiske samarbeid med fossilindustrien? Noen argumenterer for at det er helt legitimt at oljeselskaper sponser kulturinstitusjoner på lik linje med andre virksomheter. Andre mener at samarbeidsavtaler med fossilindustrien svekker det kritiske ytringsrommet kunst og kultur skal være med på å skape. Sponsorsamarbeid handler også i stor grad om å fremme virksomheten og samarbeidet i et positivt lys. Hvilke type virksomheter man som kulturaktør velger å samarbeide med, har dermed en påvirkning på omdømmet til virksomhetene.

Festspillene i Bergen har et langvarig samarbeid med Equinor. Dette har vekket reaksjoner hos aktivistnettverket Folk mot Fossilmakta som har varslet og gjennomført «fredelige, men forstyrrende aksjoner» under årets festspill, med et tydelig krav: Festspillene må forplikte seg til en plan for utfasing av fossil sponsing – og ta et oppgjør med det Folk mot fossilmakta omtaler som «den problematiske koblingen mellom fossile interesser og kultursektoren».

Argumenter som at alt i Norge i bunn og grunn finansieres av oljeinntekter og rentene på disse, blir også trukket frem i diskusjonen - det gjelder også bevilgninger fra Kulturdepartementet. Både kulturaktører og myndigheter viser til prinsippet om armlengdes avstand når det gjelder offentlige tilskudd. Festspillene selv understreker at deres samarbeidspartnere absolutt ikke påvirker det kunstneriske innholdet eller deres eget ytringsrom. Noen vil si at det faktisk nettopp er disse type selskaper som bør bidra til fellesgoder, og støtte kulturaktører som kommer offentligheten til gode gjennom å finansiere kunstnerisk praksis.

Kan kunsten være fri med oljespons i ryggen?

Språk

Samtalen holdes på norsk

Medvirkende

Anders Waage Nilsen samtaleleder
Stian Davies fylkesvaraordfører Vestland fylkeskommune (Ap), og nestleder i styret til Festspillene i Bergen
Silje Hjemdal kulturpolitiske talsperson og stortingsrepresentant, FrP
Rauand Ismail tidligere rådgiver i Norske Kulturaktører, MDG
Sissel Rinde informasjonsdirektør i Equinor
Frida Steinbakk sykepleier og talsperson for Folk mot Fossilmakta