Stikk innom gjennom 50 år

– Første Stikk Innom fant først sted på Permanenten, 24. mai 1974. Griegakademiet het da Bergen Musikkonservatorium og var en snevrere institusjon enn hva det er den dag i dag, forteller Olav Tveitane.

Han har vært produsent for konsertserien fra Griegakademiet de siste 12 årene, og gleder seg ekstra til å se tilbake på historien i det kommende jubileet. Produsenten har funnet frem avisklipp fra den første annonseringen av Stikk innom.

Avisutklipp fra Bergens Tidende, 1974. Gjengitt med tillatelse av Bergens Tidende.

I avisutklippet fra 21. mai 1974 stod det: «Disse konsertene går inn som et ledd i undervisningen og har til hensikt å skape et levende miljø med mulighet til integrasjoner av de forskjellige utdanningslinjer og fag. De vil danne et bilde av den musikalske hverdag innen en utdanningsinstitusjon med sterk tilknytning til distriktets musikkliv.»

– Det at en har overlevd i 50 år tyder på at oppskriften var ganske grei fra begynnelsen av. Og det at Festspillene og Griegakademiet har et felles ønske om denne muligheten og ser nytteverdien for studiemiljøet er viktig for oss, sier Tveitane.

I festspillkatalogen fra 1974 hadde serien ikke fått sitt gjenkjennelige navn ennå. Publikum kunne oppleve «Formiddagsmusikk i Permanenten», med et bredt repertoar fra «Eldre og nyere musikk for blokkfløyte» til «Musikk for en og to gitarer».

Studentene fra 1974 er nå i 70-årene. Side 189 med oppslaget om Formiddagsmusikk i Permanenten, fra festspillkatalogen 1974.

Fra studenter til stjerner

I starten fant konsertene sted i Permanenten, Johanneskirken og andre steder i byen. Da Grieghallen stod ferdig bygget i 1978 flyttet Stikk innom-konsertene inn i det store konserthuset, hvor de har vært siden. 

– Noe jeg liker veldig godt med Stikk innom er lokalet med den atmosfæriske settingen. Man kan la tankene fly og se på måkene som svever forbi under konsertene, sier Tveitane.

– Det er nok sannsynlig å tenke seg at de fleste som har vært gjennom det utøvende studieløpet på Griegakademiet har spilt på Stikk innom. Flere av musikerne på utøvende tredje år legger hovedsakelig eksamenene sine dit, og flere bruker også formatet som generalprøve for andre konserter, sier Tveitane. 

Fjorårets festspillmusiker, sopran Lise Davidsen, har sunget på Stikk innom-konsertene flere ganger. 

Cellist Amalie Stalheim og pianist Kei Solvang, som begge spilte konserter på fjorårets festspill, har og tidligere spilt i foajéen i Grieghallen i festspilltiden.

Avslappet stil og bred publikumsmasse

Fra mediearkivene til Bergens Tidende finnes flere minner fra Stikk innom.

I 1983 skrev BT: «ikke mindre enn 70 studenter og lærere er engasjert i disse konsertene og de spiller verker av 75 forskjellige komponister, noe som forteller ganske mye om omfanget av denne konsertserien.»

Avisutklipp fra Bergens Tidende, 1983. Gjengitt med tillatelse fra Bergens Tidende.

Avisene gjentok ofte den avslappede settingen man kunne oppleve mens studentene spilte. I utklippene fra 80-tallet ser man publikum spredt utover, liggende på gulvet eller med en sementpillar som ryggstø, der de lyttet til sine medstudenter eller bekjente.

Avisutklipp fra Bergens Tidende, 1985. Gjengitt med tillatelse fra Bergens Tidende.

Avisen kunne også melde at en sammensatt publikumsgruppe besøkte konsertserien: «Pensjonister er gjengangere blant publikum. Hit kommer mange unge mødre og fedre med barn på rygg eller i barnevogn. Hit kommer skoleklasser og barnehagebarn som aldeles ikke blir utvist om de gir et lite pip fra seg i løpet av en times stillesitting.»

Det står også om daværende festspilldirektør Sven Henning, som kom med både ideen og navnet, samt direktøren for Vestlandske Kunstindustrimuseum (i dag kalt Permanenten, før Kode 1) Peter Anker, som lot konservatoriefolkene slippe til blant «Permanentens dyrebare glass og porselen.»

Avisutklipp fra Bergens Tidende, 1984. Gjengitt med tillatelse fra Bergens Tidende.

Studentenes frimodighet ble også et tema i avisen: «Visst var det vel noen som syntes at musiserende studenter ikke helt hørte hjemme i festspillsammenheng. Det fantes sogar en student som tok seg frihet til å fremføre noen sanger fra Haugtussa allerede dette første året: «Går det virkelig an å la en student synge Grieg og selveste Haugtussa?»». 

50 år til?

De siste årene har konsertserien fortsatt sin popularitet blant studenter, et eldre publikum, men også turister. Det er en lyttende atmosfære uten småprat, med et publikum som følger nøye med under konsertene.

– Konsertserien kommer til å utvikle seg videre sammen med Festspillene og KMD. Griegakademiet og KMD har jo en drøm om å få prosjektert nytt bygg i Møllendal, og jeg tror nok Stikk innom kommer til å overleve dette òg, selv om nærheten til Grieghallen har vært gunstig for oss. Det er ikke sikkert det blir like mye klassisk repertoar om 50 år, eller at konsertene fortsetter å være i Grieghallens foajé. Nå skal jeg ikke spekulere for heftig, men den som venter får se, sier Tveitane med et smil.