Med kulturbyen Bergen i hjerte og ryggmarg

– Jeg husker godt de første Festspillene i 1953, det var noe alle fulgte med på. De som stod bak var en engasjert gjeng med et stort nettverk, og de bygget raskt opp Festspillene til å bli en ledende festival i Skandinavia. Det var store navn som kom til Bergen allerede de tidlige årene, forteller han. 

Blant storhetene som gjestet Festspillene var Jussi Björling, noe Per Grieg sr. har friskt i minnet:  

– Han var jo en fabelaktig sanger, men litt sid på flasken. Man ville unngå at han skulle drikke for mye før konsert, så min gode venn og en av to ansatte i Festspillene den gang, Franz Sander, låste Björling inne på hotellrommet sitt.  

Björling klatret ut baderomsvinduet og fikk seg noe godt i glasset likevel.  

– Det ble en fin konsert, men ikke så god som den kunne blitt, ler han. 

Tidlig krøkes 

Den sterke musikkinteressen til Per Grieg sr. har vært til stede helt siden barndommen.  

– Foreldrene mine musiserte en del hjemme, og de hadde faste plasser i Harmonien. Jeg fikk være med, og også omgangskretsen min bestod av faste konsertgjengere, forteller han. 

– Vi hørte på musikk, diskuterte musikk når vi møttes, og laget konkurranser der vi spilte av plater og spurte hverandre hva vi hørte på – litt som tv-programmet Kontrapunkt, sier Grieg sr.  

Han gikk selv i pianolære hos sin tante i sju år. Det var ikke særlig vellykket ifølge ham selv. Tanten skjønte etter hvert at han ikke var så god til å lese noter, og gikk over til å lære ham besifring.  

– Det tok meg inn i jazzens verden, og det å spille jazz gav meg stor glede personlig så lenge fingrene mine holdt. Men hvor mange andre som fant glede i det … det vet jeg ikke, humrer han. 

Trippeljubileum 

For tjue år siden, i 2002, stiftet Per Grieg sr. Grieg Foundation. Stiftelsen støtter allmennyttige prosjekter verden over, med hovedfokus på barn og unge, musikk og kultur, medisinsk forskning og klimatiltak. 

Grieg Foundation har helt siden starten gitt mange gaver til byens befolkning gjennom Festspillene i Bergen. Som en del av markeringen av sine 20 år og Per Grieg seniors runde dag, muliggjør stiftelsen en utescene på Torgallmenningen under de 70. Festspillene i Bergen. Scenen vil fylles med gratis konserter og forestillinger fra søndag 29. mai til mandag 6. juni, og på programmet står blant annet Benedicte Maurseth, utdrag fra Fyllingsdalen Teater sin nysirkusforestilling Zappzarapp, Edvard Grieg Vokalensemble, Fargespill og Polkabjørn & Kleine Heine. 

I tillegg har Grieg Foundation støttet Festspillenes rikholdige familie- og uteprogram i en årrekke.  

– Det er et hovedpoeng for Grieg Foundation å støtte barn og ungdom, sier Grieg sr. 

Han forteller at størsteparten av stiftelsens arbeid for barn og unge foregår i utlandet, men at de gjerne vil støtte der det er behov for det i Norge også. 

Kulturengasjement og giverglede 

– Hvorfor er det viktig for deg og Grieg Foundation å støtte Festspillene i Bergen? 

– Grieg Gruppen og Grieg-familien har alltid vært veldig opptatt av kulturen i Bergen. Slik har det vært helt siden Joachim Grieg stiftet Joachim Grieg & Co i 1884. Det ligger i ryggmargen vår å støtte opp om byens kulturinstitusjoner, svarer han. 

Per Grieg sr. tror det har vært slik for mange bedrifter helt siden tørrfisken gjorde Bergen til en av de største handelsstedene i Europa på 1200-tallet. Europeiske kjøpmenn tok med seg kulturelle impulser fra sine hjemsteder, og bygget en egen kultur i Bergen – en kultur som handelsstanden og næringslivet har følt ansvar for å videreformidle, mener han. 

– Vi er utrolig heldige som har et så rikt kulturliv i Bergen, og institusjoner som Festspillene, Den Nationale Scene og Bergen Filharmoniske Orkester. Bergen er Norges kulturhovedstad, slår han bastant fast. 

Han mener at kunst og kultur er en integrert del av det å bli et fullverdig menneske, og synes at de som med hånden på hjertet sier at de ikke er interessert i kultur mister noe vesentlig ved livet. 

– De utestenger åndelig skjønnhet, forklarer han, og understreker at kunst og kultur ikke bare er musikk. For eksempel er idrett også kultur, spesielt på høyt nivå. Kultur og kunst er det mennesker oppnår når de strekker seg etter noe, hevder han. 

Det å engasjere seg for felleskapet og delta i kulturlivet mener Grieg sr. er vesentlig for mange mennesker som har lykkes i forretningslivet. 

– Hva er livet for en forretningsperson når man ikke kan spise opp det man tjener?, spør han. 

Han tror mange næringsdrivende er drevet av en ambisjon de kanskje ikke vet helt hvor kommer fra, og som ikke dempes av rikdom. Giverglede gir en helt egen mening, mener han, og synes det er fint at folk kan bruke driven og ambisjonene til å tjene penger, for så å gi de vekk til noe som engasjerer både seg selv og andre. Dette kaller Per Grieg sr. for «kapitalismens gode sirkel». 

– Jeg liker å sitere Trond Mohn når det gjelder dette: «De som ikke gir, vet ikke hva de går glipp av», sier han. 

Per Grieg sr. trekker frem mange favoritter blant sine festspillopplevelser, fra Evert Taube til Peer Gynt regissert av Robert Wilson til Barberen i Sevilla med Opera Bergen på Den Nationale Scene. Men det største øyeblikket av alle var da Festspillene i Bergen åpnet Grieghallen i 1978. Grieg sr. var nemlig sterkt delaktig i å få oppført Bergens storstue. 

– Jeg husker jeg satt på en av de fremste rekkene i Grieghallen under åpningskonserten og tenkte: «Undres på hva som vil feste seg i disse veggene?», forteller han. 

Det var også da Nystemten med et smell ble en vesentlig del av Festspillene. Hele Johan Halvorsens Bergensiana ble fremført i orkesterversjon. 

– Mot slutten av verket, da Nystemten-melodien vi alle kjenner ble spilt, spratt publikum opp av setene i begeistring og sang med av full hals! Beskriver Per Grieg sr.  

En tradisjon var skapt, og den videreføres 25. mai når Festspillene i Bergen åpnes for 70. gang.

-

Per Grieg sr. gikk bort torsdag 11. januar 2024. Les artikkelen i Bergens Tidende.