Grieg og Troldhaugen

«Det er trist å ha landeiendom og ikke kunne være hjemme tidlig på våren, for da får man alle ideene», skrev Grieg til vennen og Troldhaugen-naboen Frants Beyer fra København våren 1886.

Etter innflytting i den nybygde sommervillaen Troldhaugen i april 1885, fikk Nina og Edvard Grieg endelig sitt eget hjem. Nå hadde de et sted å lengte til fra sine mange turer i utlandet. 

Stedet ble deres sommerhjem i alle år fram til Griegs død i 1907. Denne første sommeren kunne de få oppleve roen og stillheten i naturen, men også ensomheten de kunne kjenne ute på det lett forblåste neset. Den viktigste sosiale kontakten hadde de med Marie og Frants Beyer, som var nære naboer. I slutten av juli reiste Grieg og Beyer på fjelltur i Jotunheimen og etter hvert ble det mange turer i nærområdet, særlig på Løvstakken.

Den første sommeren på Troldhaugen kom det ingen komposisjoner fra Grieg. På høsten reiste han med Nina til Kristiania for å gi konserter, og julen ble feiret i København, der de ble utover vinteren og våren. Først etter konsertoppdrag rundt om i Danmark kunne de vende nesen mot sitt kjære Troldhaugen i mai.

Hjemlengselen var sterk og tanken på en ny sommer på Troldhaugen fikk fart på Griegs notepenn. I København så nye pianostykker dagens lys, og i løpet av april daterte han Sommerfugl og I Hjemmet. Inspirasjonen slapp ikke taket, og i løpet av sommeren skrev han de velkjente Ensom vandrer, Småfugl, Erotikk og Til våren.

Gleden over hjemmet, den nære naturen og fuglekvitteret hadde nå fått sitt musikalske språk. I slutten av juli oppholdt Grieg seg i Lofthus i Hardanger og skrev til forleggeren C.F. Peters at han nå var i ferd med å fullføre et hefte med «Vårsanger». I neste brev foreslo han tittelen «Lyriske stykker, tredje hefte» i stedet. Samlingen, med opus nr. 43, ble utgitt høsten 1886. Griegs «Vårsanger», skrevet i lengsel og begeistring over det nye hjemmet, er en av hans mest spilte samlinger av lyriske stykker og står på repertoaret til pianister over hele verden.