Kei Solvang & Opus13

Vinteren 1838-39 tok Chopin med seg elskerinne og notepapir til Syden i håp om at middelhavsklimaet på Mallorca ville gjøre ham godt. Det gjorde det ikke. Været var elendig, legene udugelige (ifølge Chopin) og pianoet kom knapt frem før han skulle dra igjen. Likevel kom han hjem med kofferten full av preludier. Som Bach dekker også Chopins 24 Preludes alle tonearter, men disse små smykkene er barn av Romantikken, elegante og virtuose fragmenter, like emosjonelt dype som de er konsise. 

I Jörg Widmanns absurde Bayerisch-babylonischer Marsch fra Zirkustänzer kan du som publikum tre inn i manesjen. Marsjen eropprinnelig fra operaen Babylon fra 2012. Widmann så på bibelens Babylon gjennom sitt postmoderne periskop og fant underlige paralleller til et moderne, flerkulturelt samfunn med alle dets spennende og potente kulturkollisjoner. 

Dvořák var glad i en god cellomelodi, gjerne lyrisk og melankolsk, som i åpningen av hans Pianokvintett nr. 2, et høydepunkt på pianokvintettrepertoaret. Samtidig visste han å utnytte den særegne spensten i besetningen, og dualiteten mellom melodi og muskler, klang og kraft preger verket. Midtsatsenes «dumka» og «furiant» avslører dessuten hans slaviske opphav. 

«Å få samarbeide med Opus 13 har lenge vært en stor drøm», sier Kei Solvang, som selv har invitert inn strykekvartetten Opus13 for avslutningen med Dvořák, etter at hun selv har tatt fatt på Chopin og Widmann. Solvang har gjestet Festspillene tidligere, blant annet som solist med Bergen Filharmoniske Orkester i Anne-Marie Ørbecks Concertino i 2023. Solvang bor i øyeblikket i München, og har valgt med seg et stykke av müncheneren Jörg Widmann til hjembyen Bergen.

Opus13 gjør også en egen konsert i Troldsalen, lørdag 5. juni.

Bilde: Kei Solvang. Foto: Nagisa Minemura, Aya Watanabe / Happily Photo Studio