Skisser i samspill

– Jeg har alltid vært en musikknerd, og begynte å spille blues, metal, jazz og fri impro i band, som ung gitarist. Rock og jazz var drivkraften bak musikkinteressen, og jeg kom ikke inn i klassisk og samtidsmusikk før mye senere, sier han. 

 Torvund er oppvokst i Kviteseid i Vest-Telemark, men rogalandsdialekten han snakket hjemme med foreldrene er beholdt. Snevre musikkinnflytelser nådde frem til den unge musikkelskeren, selv i «lille» Telemark.

 – Det fantes ikke noe internett da jeg vokste opp. Skulle man ha noe spesielt måtte man bestille, så de små tingene jeg fikk tak i, så og hørte jeg på igjen og igjen, sier Torvund.

Oslo-filharmonien fremfører Øyvind Torvunds Symphonic Poem No. 2, A Walk into the Future (2019).

John Zorns påvirkning

– Da jeg gikk på videregående fikk jeg tak i en plate av John Zorn på en platesjappe i Bø. Jeg var interessert i Faith No More, og kjøpte platen fordi bandets vokalist Mike Patton sang på den.

– Videre derfra hørte jeg et ganske sært album med John Zorn og den japanske støyartisten Yamatsuka Eye på vokal. Albumet het Torture Garden, og var en blanding av støy, metall og country i et hardcore format hvor ingen av låtene varte mer enn ett minutt. Den platen hadde stor innflytelse på meg. 

I et program om Frank Zappa som han tok opp på VHS var det stort fokus på Zappa som komponist og ikke bare som musiker.

Dette tente en gnist i Øyvind Torvund, og han oppsøkte komponistenes verden.

En ferdig uteksaminert Øyvind Torvund fra 2003, i performance.

Frihet på godt og vondt

Øyvind Torvund tok utdannelsen sin på Norges Musikkhøgskole (NMH) i Oslo. Han kom ikke inn de to første gangene han søkte, men ga ikke opp. Fra studietiden husker Torvund spesielt godt miljøet.

– Det norske samtidsmusikkmiljøet jeg møtte da jeg begynte å studere i Oslo opplevde jeg som inkluderende og med stor stilblanding. I andre utdanningsinstitusjoner kan det være mye strengere stil, man må beherske et modernistisk uttrykk. I Norge har nok utdannelsen vært mer fri, både på godt og vondt – men man har følt seg fri til å inkorporere all musikk man blir inspirert av, hvis man finner en måte å jobbe med det på. Noen av lærerne som inspirerte meg mye da var Olav Anthon Thommessen, Ivar Frounberg og Lasse Thoresen, sier han.

Perkusjon- og pianokvartetten Yarn/Wire spiller Untitled School av Øyvind Torvund på EMPAC i New York. Kvartetten kommer også til neste års festspill for å fremføre musikk av festspillkomponisten.

Storforbruker av kultur

Som uteksaminert komponist har Torvund bodd i Berlin og Oslo, hvor han var en stor kulturkonsument, og lot seg inspirere av alt fra teater til billedkunst.

– Vi bodde rett ved siden av Black Box Teater i Oslo, og jeg var på alt der en periode. Verdensteateret hadde mange rørende og overveldende forestillinger, og støyscenen og improvisasjonsscenen på starten av 2000-tallet var òg en god inspirasjonskilde. Jeg er inspirert av teater, og kultur generelt. Å dra på Documenta eller Veneziabiennalen var alltid inspirerende, og før vi flyttet ut til Frekhaug var jeg på alt av musikk, billedkunst og teater hele tiden, sier komponisten.

Untitled School av Øyvind Torvund, fremført av Yarn/Wire.

Nå til dags tar Torvund båten inn til byen når han skal jobbe i studio, men går ellers mye i naturen hjemme på Frekhaug. Stille omgivelser på landet passer også bedre til en skriveprosess.

– Jeg drar fremdeles inn til byen for å få med meg ting, men når jeg jobber med ny musikk hjelper det å stenge seg litt inne og skrive uten for mye påvirkning utenfra.

Møt Øyvind Torvund i studio på Nordnes, om bestillingsverket for Only Connect 2016. Video: Karoline Finnema

Grieg og ekte natur

Torvund er inspirert av naturen og samfunnet rundt seg, det naturlige og det elektroniske.

– Jeg liker musikk som er romantisk, og som jeg tenker på som naturromantisk. Men så liker jeg også å tenke på alle de mindre, kanskje psykedeliske lydene i naturen. Det som finnes naturlig, og kan minne om elektronikklyder. Speilingen av lyder er noe av det som fascinerer meg mest. At man kan finne lyder som høres moderne og spennende ut i vannbobling eller insektslyder, sier han.

Og hva synes han om sin nasjonalromantiske kollega, Edvard Grieg?

– Han er jo spilt veldig mye, men jeg liker det godt. Det er jo en grunn til at den blir spilt så mye. Men det kan være fint å høre litt opptak av ekte natur innimellom Grieg-musikken, sier Torvund.

Øyvind Torvund og en annen bergenskomponist. Foto: Synne Sofi Bårdsdatter Bønes

Skisser, ideer og planer på papiret

I sine komposisjoner jobber han mye med ideer og deres videre liv. 

– Jeg er veldig glad i det spontane, og kanskje da særlig i kombinasjon med noe litt mer uttenkt. At ting fungerer i sammenhengen. Hvis alt blir for gjennomtenkt, blir det litt trått. Det henger litt igjen fra improvisasjonstiden min, sier Torvund.

– I min kreative prosess jobber jeg mye med å sirkle inn en idé. Ideen blir klar, uten at jeg har gjort meg noen tanker om hvordan det skal høres ut, men jeg har en slags fornemmelse av det. Ofte forsøker jeg å nærme meg musikken ved å skrive ord og tegne, og ikke direkte via notering – alltid for å komme nærmere og nærmere ideen. Her kommer skissebøkene og hvordan jeg jobber med de inn, sier han.

Komponisten jobber nemlig mye med raske skisser og tegninger i prosjektene med «Plans» i tittelen. Ideene skisseres ned som planer for fremtidig musikk, og vises på skjermen mens musikerne spiller den noterte musikken.

– Tegningene beskriver en ganske konkret ide, nesten som en sceneanvisning. Det kan være med umulige ting som musikk som kommer fra skyene eller objekter som bryter fysiske lover. Så utspiller ideene seg i musikken, sier Torvund.

 Skissene fra tidligere konserter viser blant annet et ensemble av flyvende xylofonspillere i en skog, eller en gruppe med kammermusikere som har tilbrakt sommerferien med en ulveflokk og lært seg å imitere ulene deres. I «Plans for Future Operas» synger sopranen om kapp med lyden av bilalarmer som går av.

Plans for Future Operas, som ble fremført på Borealis i 2022, med skisser fra fremtidige opera-scenario.

Drodler frem musikal

Torvund sitter på en haug med skisserte ideer. Når han skal velge hvilken skisse han skal jobbe ut ifra tar han utgangspunkt i musikken.

– Jeg tar hensyn til om jeg kan lage bra nok musikk til ideen, eller om skissen kan stå for seg selv med bare én tone. Jeg liker spontaniteten i de skisserte ideene, og formen med musikerne foran blir som en slags utopisk scenisk kunst. Hadde det ikke vært gøy med en syngende sky som kom inn på scenen, så begynner alle i salen å sveve litt? Eller nei, hva med neste idé – sånn jobber jeg med en serie små situasjoner som utspiller seg. Det er nesten som å drodle live, sier Torvund.

Plans For Future Ensemble Pieces av Øyvind Torvund, fremført av Black Page Orchestra i Utrecht i 2021.

Til neste års festspill kommer et nytt stykke i denne serien, Great plans for future musicals*, inspirert av 50-tallsmusikaler som Singing in the Rain, Silk Stockings og Kiss me Kate – alle musikaler med drømmeaktig koreografi. Men hvordan høres fremtidsmusikalen ut?

– Det blir nok et snev av, eller kanskje en stor skje med nostalgi. I fremtidens musikal kan man sveve rundt, eller splætte ut i en bløtkake. Jeg må kanskje vise noen tegninger for at det skal gi mening, sier komponisten.

Verket er en urfremføring, og for Torvund også en første musikal.

– Dette er en helt ny greie for min del, jeg har ikke skrevet en musikal før. De som er fans av gamle femtitallsmusikaler vil forhåpentligvis kunne hente noe ut av min nye tolkning, men det blir litt psykedelisk.

Gene Kellys verdenskjente, og for bergensere gjenkjennelige, regnscene fra Singing in the Rain.

Vandrekonsert i Grieghallen

Symfoni for hele Grieghallen urfremføres også under Festspillene i Bergen 2024. Her vil publikum kunne utforske Grieghallens nivåer, musikkens klanger og rommenes samspill som de selv ønsker ved å vandre rundt under konserten.

– Jeg har tenkt litt på denne konserten som en festival. Jeg har alltid likt den følelsen av å gå rundt i forskjellige rom og oppleve ulike, samtidige stemninger og energier. I Grieghallen vil musikerne stå i grupper, og man kan selv bestemme hvor nært de ulike scenene man vil gå, sier Torvund.

Hans tips til konsertpublikummet er å gå sakte rundt og stoppe opp der man synes musikken lager en fin blanding.

Publikum på Øyvind Torvunds konserter har også tidligere måttet vandre rundt. Her inne på Naturhistorisk Museum i Berlin fra 2014, med Øyvind Torvund & Splitter Orchester: Constructing Jungle Books.

Med far på festspill

Torvund har også rikelige minner fra tidligere festspill.

– Første gangen jeg var på Festspillene var i 1987, da var jeg 10 år og faren min, Gunnar Torvund, var festspillkunstner.

Faren har blant annet laget skulpturelle utsmykninger av Edvard Grieg, som er plassert ved Johanneskirken, på Troldhaugen og på kaien ved Kjødehallen.

Detalj fra bysten ved Johanneskirken av Griegs lykkefrosk, som Grieg alltid hadde i lommen. Gunnar Torvund: Åpen II (Detalj) Foto/ill.: Alf E. Andresen

– Med foreldre som billedkunstnere var jeg jo veldig vant til å gå på åpninger, så under Festspillene var finklærne på, vi dro på Fløyen og jeg kjøpte tegneserier på antikvariatet.

Ikke ute etter å rokke i normene

Av tidligere opplevelser på Festspillene, husker Torvund Vinge/Müllers oppsetning av Vildanden i 2009 veldig godt.

– Det var fantastisk energi, overskudd og punk blandet med tradisjon. Det er mye å elske i de oppsetningene, der det er både overskridende og med håndmalte kulisser på samme tid. Jeg blir nesten misunnelig på det utrolige overskuddet og energien i forestillingene deres, mimrer Torvund.

Oppsetningen av Vildanden skapte mye kontrovers i media. Til VAN Magazine sa Torvund i høst: – Jeg er ikke en provoserende person. Men jeg blir iblant fortalt at jeg har provoserende ideer. 

Hans eget bidrag kommer sannsynligvis ikke til å rokke like mye i normene:

– Nei, det har jeg ikke tenkt på et sekund – heldigvis. Det er jo en stor oppgave å bare lage musikken, og jeg prøver bare å lage den så god som mulig, sier Torvund.