Akrobatisk flørt med 1930-tallets Paris

I 2001 var den unge ballettdanseren Bence Vági avgangsstudent ved Liverpool Institute for Performing Arts. Der skulle han og medstudentene fylle ut et spørreskjema hvor de ble bedt om å konkretisere drømmen sin, og hvordan de aktet å oppnå den.

– Jeg svarte med en enkel setning: «Jeg vil starte et eget kompani og turnere verden rundt», sier Bence Vági.

Til tross for at Recirquel offisielt ble stiftet et drøyt tiår senere, var det nettopp her, på skolebenken i Liverpool, at det hele egentlig startet, forteller ungareren som er kunstnerisk leder for nysirkuskompaniet.

Recirquel tok form i 2012 som et ungt og nyskapende kompani med base i Budapest. Akrobatene hadde kjent hverandre siden barndommen og gått i samme klasse på en av Ungarns prestisjetunge sirkusskoler.

– Jeg har hatt en sterk dragning mot sirkus helt siden jeg var barn. Bestemoren min var besatt av ungarsk sirkus og tok meg med på forestillingene til alle de nasjonale kompaniene, noen ganger tre eller fire ganger på samme show, sier Vági og ler.

Han tok en tidlig avgjørelse om å bringe den stolte ungarske sirkustradisjonen et steg videre. I sirkusverdenen er ungarske akrobater kjent for overlegen teknisk finesse. Selv hadde Vági spesialisert seg innen ballett, og lekte seg med å legge elementer av teater, sirkus og kabaret til dansekoreografiene sine. Resultatet: samtidssirkus – eller nysirkus, som vi også kaller det.

– Da jeg begynte å jobbe med elevene ved sirkusskolen, var jeg svært bevisst på vise respekt og be om innspill fra de gamle læremesterne der. Som tidligere student i russisk ballett- og sirkustradisjon, falt denne innstillingen meg naturlig. Når man utviser ydmykhet overfor kunnskap og tradisjon opparbeidet over generasjoner, står man også bedre rustet til å kunne skape noe nytt, sier Vági.

Recirquel-artistene oser av selvtillit etter fenomenal fremgang i 2017. Først fikk Vági i oppdrag å regissere og koreografere avslutningsseremonien til verdensmesterskapet i svømming som ble holdt i Ungarn. Kompaniets akrobater koordinerte rundt 200 utøvere innen dans, akrobatikk, ballett og teater, og responsen var overveldende.

Bare noen uker senere spilte de 22 utsolgte forestillinger av Paris de Nuit til strålende kritikker under fjorårets Edinburgh Fringe Festival. Besøket under Festspillene er første norgesbesøk.

Vági er full av lovord om akrobatgruppen, som han har jobbet med siden oppstarten i 2012. Å arbeide sammen over tid gir helt unike muligheter, mener han.

– Tillit og gjensidig respekt gir grobunn for kreativitet. Både kollektivt og individuelt besitter denne gruppen en enorm styrke, smidighet og overskudd. De var tenåringer da vi startet opp, og de har vokst og utviklet seg i takt med kompaniet. Vi er som en familie, sier han.

Vági forteller også om målrettet arbeid med teatralske skuespillerteknikker.

– Forestillingen er svært følelsesladet, og jeg ser at det smitter over på publikum, legger han til.

Zsanett Veress og Richárd Herczeg er to av sirkusartistene som har vært med Recirquel siden begynnelsen. Veress spesialiserer seg på lineøvelser og balanseøvelser på hendene. Hun mener vennskapet og tilliten innad i den sammensveisede gruppen er avgjørende.

– Det at vi kjenner hverandre så godt gjør øvelsene tryggere, sier hun.

– Dette er livet mitt, det betyr alt for meg, legger hun til.

Richárd Herczeg elsker sirkuslivet og adrenalinrushet, forteller han.

– Jeg elsker å trene og jeg elsker å stå på scenen og høre publikum gispe etter luft når vi gjør øvelser de aldri har sett maken til. Det er motiverende å høre responsen deres, forteller han.

Balansekunstnere til tross – balansegangen mellom det å presse kroppen til maks og samtidig forsøke å unngå skader, er den vanskeligste, er de to enige om.

– Vi må stadig minne hverandre om at sikkerheten er det viktigste, selv om vi er en gjeng som liker å sprenge grenser, sier Herczeg.

Karakterer basert på fotobok

Paris de Nuit er inspirert av bildene til den ungarske fotografen Brassaï og hans fotobok fra 1933 med samme tittel. Brassaï ble kjent for å fange nattelivet i Paris på en måte som var uvanlig i sin tid. Karakterene som portretteres i forestillingen springer ut fra de mørke svart-hvitt-bildene som viser dristige og hverdagslige øyeblikk fra livene til prostituerte, kriminelle og andre mennesker fra samfunnets lyssky side.

Den ungarske komponisten Péter Sárik lot seg også inspirere av Brassaïs karakterer da han skrev musikken til forestillingen. Den fremføres live på scenen av seks av Ungarns beste jazzmusikere, med Judit Czigány som vokalist. Publikum kommer tett på både akrobatene, musikken og karakterene fra Brassaïs fotografier.

– Jeg ønsket å la publikum se artistenes styrke og smidighet på kloss hold, og samtidig få en opplevelse av hvor tunge og smertefulle noen av de mest spektakulære øvelsene kan være, sier Vági.

Den opprinnelige drømmen til Bence Vági – den som han skrev svart på hvitt i Liverpool for 17 år siden – vel, den drømmen lever han nå ut, sammen med artistene i Recirquel. Straks får publikum i Grieghallen oppleve den i levende live.