Akselererer mot stjernene

Hva fikk deg til å velge ditt instrument og å satse på en karriere som musiker?

Kian: Begge foreldrene mine er musikere. Som 4-åring begynte jeg å spille min mors favorittinstrument cello for å gjøre henne glad, og har aldri lagt den bort siden. Målet var aldri en musikerkarriere. Jeg spilte for moro skyld og for å glede andre, og etter at jeg vant noen konkurranser, begynte karrieren nesten å snike seg inn på meg. Men gleden og lykken over å spille er fremdeles det viktigste av alt.

Guro: Som 5-åring kjente jeg ikke til så mange instrumenter, så foreldrene mine spilte nok en rolle her. Men jeg hadde hørt noen venninner spille fiolin et par ganger og mener å huske at jeg syntes det så morsomt ut. Jeg hadde nok ganske tidlig en slags idé eller drøm om at jeg ville «bli fiolinist». Hva det faktisk innebar, visste jeg fint lite om. Det er først nå i det siste, når jeg begynner å forstå hva dette livet består av, at jeg føler jeg kan ta et bevisst valg om at dette er noe for meg. Det valget må jeg for øvrig ta på nytt hele tiden. Det at jeg lever som musiker nå, betyr rett og slett at jeg fremdeles virkelig elsker å holde på med musikk!

Eivind: Bratsjen oppdaget jeg tidlig i tenårene, og ble begeistret over instrumentets klang, dybde og muligheter. Jeg hadde spilt fiolin i flere år, og det tok to år før jeg valgte bratsj som hovedinstrument. Musikk har ikke alltid vært noe jeg har satset på, men i tenårene begynte jeg å forstå hvordan musikken kommuniserer med oss. Jeg syntes at klassisk musikk hadde noe helt særegent, og at det ga meg mening i hverdagen. Å jobbe med musikken hver dag ville jeg ikke gå glipp av.

Kian: En typisk «fri» arbeidsdag begynner med øving. Etter lunsj slapper jeg av før jeg tar en ny økt på ettermiddagen. På kveldstid liker jeg å treffe venner og gå på konserter eller kino. Jeg teller ikke øvingstimene mine. Av og til føles det nok allerede på formiddagen (det er veldig fine dager), og av og til føler jeg trangen til å øve til langt på kveld. Konsertdager er selvsagt annerledes.

Guro: En typisk arbeidsdag tror jeg ikke finnes i livet mitt akkurat nå ... Men året fylles med (litt for) mye reising, egenøving, konserter, prøver med orkestre, kammermusikkøvelser, hotellrom, ulike land og byer, og selvsagt møter med andre mennesker.

Eivind: For meg ligger mye av det daglige arbeidet i øving og konsertforberedelser. Det er mye repertoar å lære, og for å kunne spille alle konserter godt kreves det mye øving. Jeg er for tiden 3. års bachelorstudent ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo, og tar timer med Soon-Mi Chung.

Kian: Å samarbeide og jobbe med de største nålevende artistene. Jeg er så heldig at jeg har fått møte noen av mine store idoler allerede, og forhåpentligvis får jeg treffe flere i fremtiden. Jeg vil bli bedre å spille dag for dag, og utvide både mitt eget repertoar og cellorepertoaret generelt. Jeg ønsker også å spille mer persisk musikk.

Guro: Å gi publikum en opplevelse de virkelig setter pris på på hver eneste konsert jeg spiller.

Eivind: Å utvikle min egen personlige tone. Jeg har et ønske om at når publikum hører meg, så kan de med en gang si: «Dette er Eivind som spiller».

Kian: Det er en fantastisk mulighet til å møte og jobbe tett sammen med fremragende mentorer, til å lære, til å opptre med et stort orkester og til å treffe nye, unge musikere. Jeg er veldig glad for å få være en del av prosjektet og klarer nesten ikke vente til jeg kommer til Bergen!

Guro: Gjennom programmet får jeg både spille og utveksle erfaringer med fantastiske musikere! Dette er utrolig inspirerende og lærerikt, og er med på å bringe meg videre musikalsk og personlig.

Eivind: Det er helt fantastisk å delta i Crescendo, det har oppfylt drømmene mine. Mulighetene til å spille med verdenskjente artister, fantastiske orkestre i Norden og sammen med de andre unge artistene i programmet er et unikt tilbud. En kan ikke ønske seg mer som ung musiker i Norge.

Kian: Det beste rådet er å ha det gøy med det du gjør og å ha et åpent sinn! Ikke kritisér andre for mye, det er mye sunnere å kritisere deg selv! Prøv å lære av alt og alle – du kan lære fra din verste og din beste opptreden, og fra den verste og den beste cellisten.

Guro: Tja, jeg føler meg egentlig litt for ung til å gi gode råd, men så langt har jeg i alle fall merket hvor viktig det er å ha venner og familie som er glad i meg for den jeg er, med eller uten fiolinen i hånda.

Eivind: Jeg vil råde unge musikere til å være seg selv. Hent inspirasjon fra alt rundt dere og jobb hardt for å nå deres mål. Da vil dere komme langt og bli modne musikere.

• Mentorprogram for unge klassiske musikere i regi av Festspillene i Bergen, Barratt Due musikkinstitutt og Oslo-Filharmonien

• Programmet skal tilrettelegge for koblinger mellom morgendagens unge, klassiske utøvere og profesjonelle, nasjonale og utenlandske utøvere på høyeste nivå

• I 2016 står det sju Crescendo-konserter på festspillprogrammet

• Prosjektet støttes av Trond Mohn, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen, Sparebankstiftelsen DNB, Dextra Musica og Talent Norge

• Ønsker du å søke om plass i Crescendo? Les mer på www.cresendo-music.no