– Dette har jeg aldri fortalt til noen …

– Jeg var 14 år og hadde akkurat fått min første kjæreste …

Det handler om milepæler i livet denne kvelden. Kjærlighet, flytting, sykdom, jobb, men også gode, rare, fine, smertefulle minner om levd liv. Åtte fortellere lytter til hverandre – som de gjør på workshop hver onsdag.

– Da påsken kom, lurte vi faktisk på om vi var nødt til å ta ferie, sier Kari Bakke (70), pensjonert høgskolelektor og den eldste av fortellerne i Folkets festspillscene anno 2016.

Det spesielle teaterprosjektet startet i fjor med forestillingen Det var en gang et menneske. Oppsetningen var så populær at det måtte settes opp en rekke ekstraforestillinger, og ble fremhevet spesielt av juryen da Festspillene i Bergen fikk publikumsprisen 2015.

Ideen er både enkel og komplisert på én gang. På scenen står helt vanlige mennesker – ikke skuespillere – og forteller fra sine liv. De spiller ingen andre enn seg selv, og manuset springer direkte ut fra deres historier. Rammen rundt er imidlertid skapt av profesjonelle scenekunstnere, som jobber forestillingen frem i felleskap med fortellerne.

Folkets festspillscene er et samarbeid mellom Festspillene og DNS, og bygger på erfaringer fra tyske og danske borgerscener hvor mennesker med ulik bakgrunn medvirker i og utvikler forestillinger.

Trond Stensland (30), som kaller seg døgenikt og student, spilte en gang løve i Kardemomme by ved et uhell, men der stopper også sceneerfaringen. Helt til han havnet på åpent fortellerverksted i regi av Folkets festspillscene i høst.

– Det synes jeg hørtes passe fælt ut, så det måtte jeg prøve, sier han.

Fortsatt er han og de andre fortellerne i workshop-modus, med tankekart og assosiasjonsøvelser. Minnet åpnes og inspireres av Hubba Bubba, Marie-kjeks, Sprite, jord og gress, bilder og ord på veggen. Fortellerne lukter, smaker, lytter til et sprakende tv-opptak. Og forteller. Om den aller beste, frieste sommerferien da han lærte å elske måkeskrik, om den første natten hun tilbrakte i det nye huset, om ham som døde så altfor ung.

– Vi prøver å åpne opp mange forskjellige rom for å lete litt. Vi har glemt så mye, sier regissør og kunstnerisk leder Vibeke Flesland Havre.

Hun er stadig i innsamlingsmodus, selv om urpremieren på En plass i solen nærmer seg. Fortellerne kan sende henne epost, med historier, dikt, hva som helst. Eller gi beskjed om at akkurat dette vil de holde for seg selv. Folkets festspillscene er personlig, men ikke privat.

– Det er dere som eier historiene deres, sier regissøren, som ble tildelt Pernillestatuetten i fjor.

Vibeke Flesland Havre forvalter mangfoldet av historier med kjærlig, men bestemt hånd.

– Forestillingen handler om noe mer enn hver enkelt, og skal selvsagt også fungere kunstnerisk. De medvirkende må være trygge på at resultatet blir bra, sier hun.

Det at alle har en historie, er selve grunntanken i Folkets festspillscene.

– Ideen om vanlige mennesker på en scene er storartet og ligger nær mitt hjerte. Det at alle har noe å komme med, er en alvorlig og dypt demokratisk tanke, sier forteller Kari Bakke.