Dra til sjøs, for en sjanger

– Jeg så på opptak Festspillene hadde sendt meg, både med unge, krigsmalte bergensmusikere i afrobeatbandet Hordaland 80, og The Dubliners som sang Greenland Whale Fisheries. Og jeg kunne ikke begripe hva afromusikk og banjo-trudeluttende sjømannssanger skulle ha med hverandre å gjøre, sier trekkspilleren Gabriel Fliflet.

Grunnleggende likhetSammen med sjantiekspert Richard Burgess og Hordaland 80 utgjør han besetningen på konserten Afroshanty. En ny musikalsk sjanger oppstår over en temmelig uventet sammensetning. Ideen og forespørselen kom opprinnelig fra Festspillene.

– Jeg svarte ja til oppdraget med et visst forbehold. Men så kom jeg på at det er en grunnleggende kobling mellom mye svart musikk og sjantier: Mønsteret går på rop og svar. Korte, melodiske temaer repeteres og varieres, og blir fremført vekselvis av forsangere og resten av sanggruppen. Forklaringen er vel at sangene i begge tilfeller har fungert som arbeidssanger; en fin måte å samordne felles arbeid på, enten man arbeidet på markene eller på seilskutedekket. Det var veldig gøy på den første øvingen vi hadde, da vi skjønte at vi hadde en god sjanse til å få dette til å funke, sier han.

Danse inni seg– Min venn Richard Burgess er en stor kjenner av engelske sangtradisjoner til sjøs. Både viser og sjantier. Først og fremst har vi funnet afrorytmer som passer til ulike sjantier. Sammen med Hordaland 80 skal vi bringe dette i hop. Men vi to skal også være med på noen av deres ting.

– Det går rykter om at det kan komme til å rykke i dansefoten?

– Ja, men nå har jeg hørt at det blir sittende publikum. Man kan danse inni seg, eller vifte begeistret med pekefingeren.

Gabriel Fliflet kommer til å benytte anledningen til å synge sin norske favorittsjanti.

– Det er en nid-sjanti fra Vågen. Den er nok ikke veldig mye brukt på folkemunne, jeg lærte den i sin tid av Olav Tveitane. Det er stort sett mye drittslenging om en som heter Ranzo.