Elisabeth Haarr blir festspillkunstner for 2021

Hun gikk ut fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1967, og debuterte på UKS’ «Vårutstilling» i 1968. Etter noen innledende år med eksperimentell utprøving av billedvevens fysiske og visuelle muligheter, dreide Haarr i begynnelsen av 1970-tallet over mot et uttalt politisk tilsnitt i sine tekstile arbeider. Formspråket endret seg fra fargesterke geometriske motiver til stiliserte figurative narrativer med fokus på innhold og aktivistisk budskap.

I likhet med sin forløper innenfor tekstilfeltet, Hannah Ryggen, var de politiske protestene tydelige, men lavmælte og dreide rundt feministiske problemstillinger knyttet til kvinners hverdagsliv, naturvern og generell maktkritikk, som i vevnadene Rhodesia (1971) og EEC truer oss (1972).

I dag står de politiske kampsakene fortsatt like sterkt, men uttrykket har gjennom årene endret form og spiller seg nå i enda større grad ut gjennom de symbolladede materialspesifikke virkemidlene hun tar i bruk. Slik de tidlige vevnadenes politiske innhold riktignok ble understreket av en bevisst og symbolladet materialbruk, der ull og naturmaterialer sto for det ideologisk korrekte, mens plast og nylon sto for det moralsk forkastelige, tar dagens bannere flerfoldige former; det kan være silkebannere sirlig brodert med eksklusiv tråd, store flak av plast, eller istykkerrevne fanereminisenser av gamle tekstiler. Fanen eller protestbanneret har helt siden Rhodesia vært et kunstnerisk format Haarr har dyrket og videreutviklet gjennom hele sin karriere, og utgjør i dag en stor del av hennes produksjon, sammen med omformuleringer av den tradisjonelle båtryen og skulpturelle kjoleobjekter. Kjolene inngår i større romlige installasjoner og bærer titler som Venus, Torn og Siste dans. Ifølge Haarr kan kjolene betraktes «som symboler på ulike sider av kvinners liv».

– Elisabeth Haarr har gjennom en imponerende kunstnerisk praksis i en årrekke vært en av våre mest sentrale kunstnere. Arbeidene hennes kombinerer en interesse for tekstilens materialitet og historie med en kritisk feministisk tilnærmingsmåte, blant annet ved å undersøke materialets forbindelse til kvinners arbeid og basale menneskelige behov. Haarrs arbeider føles særdeles relevante i dag, i måten de undersøker ulike materialer, deres produksjon og bruk, på en politisk skarp og kompleks måte; fra pledd til faner, ofte knyttet til spesifikke regionale historier. Hun har også en sterk tilknytning til Bergen gjennom sine år i byen og som tidligere lærer ved Vestlandets Kunstakademi (nå KMD), sier direktør Axel Wieder om valget av neste års festspillkunstner i Bergen Kunsthall.

Med håndverket i høysetet har Haarr også hatt stor kunstpolitisk betydning gjennom hele sin karriere, ettersom hun ved sitt virke bokstavelig talt har vært en fanebærer for tekstilkunsten og de øvrige materialspesifikke kunstartenes vilkår.

– Vi ser frem til å vise et nytt kapittel i Haarrs kunstnerskap med Festspillutstillingen 2021, sier kurator ved Bergen Kunsthall, Steinar Sekkingstad.

– Utstillingen vil inneholde en rekke nye arbeider, samtidig som den også vil trekke noen linjer bakover i kunstnerskapet. Haarrs kombinasjon av form- og materialsensibilitet med politisk kommentar og oppriktig samfunnsengasjement har vært konsistent gjennom hele hennes karriere, men finner stadig nye uttrykk i en søkende og eksperimenterende kunstpraksis. Hennes bruk av hengende tekstiler og faner i store formater har en skulpturell og arkitektonisk kvalitet som vi gleder oss til å se i fullt format i Bergen Kunsthalls flotte utstillingsrom, fortsetter han.

Elisabeth Haarr (f. 1945, Hamar) bor og arbeider i Kristiansand. Hun er utdannet fra tekstillinjen på Statens håndverks- og kunstindustriskole (1963–67), og har blant annet jobbet på Vestlandets kunstakademi i Bergen og ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Hun hadde sin første separatutstilling i 1973 på Oslo Kunstforening, og har siden vært aktiv med utstillinger ved institusjoner som UKS, Bergen Kunstforening, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Galleri F15, Stavanger Kunstforening, Christiandsands Kunstforening med flere. Haarr har de siste årene deltatt i gruppeutstillinger som Krigens skygge på Kunstnernes Hus i 2015, Forbannad vara du, Kunstnerforbundet i 2015, Unwoven World: Beyond the Pliable Plane på OCA, Oslo, i 2014, og Hold stenhårdt fast på greia di, på Kunsthall Oslo i 2013 og Kunsthall Stavanger i 2014. I 2016 hadde hun en større separatutstilling ved Kunsthall Oslo, Strid, kuratert av Elisabeth Byre.

Haarr er innkjøpt og representert i samlinger som Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Kunstmuseet i Sogn og Fjordane, Universitetet i Tromsø, og Fondet for kunsthåndverk. I 2014 ble hun tildelt Rune Brynestads minnestipend for sitt kunstneriske virke og engasjement.

Om Festspillutstillingen

Festspillutstillingen 2021: 27. mai–15. august 

Festspillutstillingen er en av Norges viktigste samtidskunstutstillinger, og regnes som det mest prestisjefylte oppdraget for en norsk kunstner i sitt hjemland. Kunstneren velges av Bergen Kunsthalls kuratoriske stab og har vært vist ved Bergen Kunsthall hvert år siden 1953.

Blant festspillkunstnere finner du Marianne Heske (1993), Olav Christopher Jenssen (2000), Bjarne Melgaard (2003), AK Dolven (2004), Elmgreen & Dragset (2005), Børre Sæthre (2007), Marianne Heier (2012), Gardar Eide Einarsson (2013), Fredrik Vaerslev (2016), Ane Hjort Guttu (2015), Mari Slaattelid (2019) og årets utstiller Joar Nango (2020).