En skarpere kritikk

I årets statsbudsjett finner man gledelige tiltak for å styrke kunstkritikken: åtte nye kritikerstipend til en verdi av to millioner kroner.

Samtidig har flere redaksjoner i større riksaviser kuttet hardt i kritikk. Den nylig utgitte utredningen om kunstneres økonomi konstaterer en dreining hos toneangivende medier mot opplevelseskultur på bekostning av refleksjon.

Tilgangen på publiseringskanaler for kvalifisert kritikk er redusert. Også en kritiker med stipend trenger en redaksjon som kan publisere kritikkene hennes, slik at samtalen om og kvalitetsvurderingen av kunsten løftes ut i et offentlig rom. Både kunst og kritikk er ytringer i en offentlig samtale, slik forfatterne av Kulturutredningen 2014 argumenterte for.

Som landets største festival for musikk, dans og teater er Festspillene i Bergen selv en arena og en stemme i kunstoffentligheten. En del av denne offentligheten finnes i det direkte møtet mellom kunst og publikum. Men for at performativ kunst skal bli reflektert over i samfunnet, utenfor konsertsaler og scenerom, er kritikken avgjørende.

I undersøkelsen om kunstneres økonomi er kritikerne den eneste skribentgruppen som ikke er i vekst. Et flertall av kritikerne som har svart, bruker mindre tid på å skrive kritikk enn de gjorde under forrige undersøkelse i 2006. Mens antall kunstnere vokser, svekkes altså mangfoldet blant dem som vurderer og diskuterer kunstneriske uttrykk, og det publiseres færre kritikker.

Festspillene i Bergen ønsker å bidra til kvalifisert og modig kritikk av utøvende kunst.

Derfor samarbeider vi med Norsk kritikerlag om en pris til kritikeren bak årets beste kritiske tekstarbeid om utøvende kunstuttrykk. En uavhengig jury skal kåre vinnerteksten, og prisen vil bli delt ut under et debattarrangement om kritikk på Festspillene i Bergen 7. juni.

Prisen har form av et reisestipend. Som internasjonal festival vil vil oppmuntre vinneren til å reise, enten det er ut av hovedstaden og på kryss og tvers i Norges land eller til toneangivende festivaler og institusjoner ute. Kunst kjenner ingen landegrenser, og norsk musikk og scenekunst er i kontinuerlig dialog med en internasjonal kunstscene.

Da teaterregissør Tore Vagn Lid mottok Kritikerprisen i 2013, beskrev han teaterkunst og teaterkritikk som en felles skapende prosess – konfronterende og nådeløs, men gjensidig skapende og formende. «All standardisering, nedskjæring og kommersialisering av kunstjournalistikken er samtidig et direkte angrep på kunsten. Derfor er det å verne om teatret det samme som å verne om teaterkritikken, og derfor er det å sikre et flerstemt teater uløselig knyttet til det å sikre en flerstemt teaterkritikk», sa han i sin takketale.

Kunst og kritikk utvikler hverandre i gjensidig dialog. Derfor må offentlig finansiert kunstproduksjon følges av offentlige midler til kritikk. Å sikre kunstkritikken bør være en del av kunstpolitikken. Et offentlig ordskifte om kunst er også avgjørende for å formidle kunsten til et større og mer sammensatt publikum.

Festspillene i Bergen deler vårt kunstneriske program inn i fornøyelser, forbindelser og forstyrrelser. Alle tre kategorier trenger en offentlig samtale rundt seg. For en festival med vårt oppdrag er kvalifisert kritikk ikke en forstyrrelse, men en nødvendighet i et samfunn der frie meningsytringer stadig oftere er under angrep.