En uke i Schumanns tegn

Pianisten fra Nasaret er nettopp kommet til Bergen for å begynne prøvene for konsertene i Grieghallen sammen med fiolinist og dirigent Nikolaj Znaider og Bergen Filharmoniske Orkester. I løpet av to konserter skal de fremføre alle Schumanns fire fullendte symfonier, samt fiolinkonserten og pianokonserten.

Veien frem til konsertscenen er sjelden likefrem og bein for noen, men for Ashkar var den kanskje mer krokete enn for de fleste.

Det sto riktignok et piano i huset da han var liten, men det var et resultat av en tilfeldig byttehandel.

– Min far hadde en bil som var så gammel at den ikke kunne selges. Det samme gjaldt for pianoet, forklarer Ashkar.

Instrumentet sto bare til pynt hjemme, inntil en fjern onkel med et begrenset tangenttalent kom på besøk og spilte litt. Og dermed tok musikken lille Saleem. Han ville bli pianist.

– Jeg er glad min far gjorde den tilsynelatende formålsløse byttehandelen. Et liv i musikken er nok vakrere enn et liv som sjåfør, sier han.

Enkel beslutning, komplisert utførelse

Det var også flere møter med den klassiske musikken. Ashkar husker særlig en gammel plate med stykker av Chopin som også befant seg i barndomshjemmet. 

– Jeg spilte den om og om og om igjen, nesten som besatt, og kunne sitte å bare se på den, forteller han.

Men alle disse tilfeldighetene eller lykketreffene hadde ikke spilt noen rolle uten at viljen og trangen til å lære seg og leve i den klassiske musikken var hjertelig til stede. For det fantes ingen lærer, intet konservatorium, ingen undervisning på arabisk. Foreldrene var støttende, men usikre på hva de skulle gjøre med dette barnet som hadde falt så dypt inn i musikken.

– Du kan si at det var en enkel beslutning, men utførelsen av den ble litt komplisert. Det vokste til en livslang søken som jeg fremdeles lever i, sier Ashkar.

Fødselsdagskonsert i fødebyen

I tillegg til alle de musikalske utfordringene, måtte han lære seg nye språk og kulturer å kjenne. Han studerte på skoler i Tel Aviv og Jerusalem, og ved Royal Academy of Music i London og Hochschule für Musik i Hannover. Som 17-åring spilte han med Israel Filharmoniske Orkester og dirigent Zubin Metha, og fem år senere debuterte han i Carnegie Hall. 

– Det var ingen enkel prosess eller Disney-karusell, men heller ikke traumatisk. Bare fordi noe er vanskelig, er det ikke nødvendigvis negativt. Jeg er veldig takknemlig, sier han.

Denne uken skal vies Schumann fullt og helt. I tillegg til de to festspillkonsertene, skal Ashkar spille pianokonserten sammen med Dusseldorf Symfoniorkester i komponistens hjemby, på hans fødselsdag.

– Det blir definitivt en veldig schumannsk uke. Jeg elsker Schumann. Noen av stykkene hans aner jeg ikke en gang hvor kommer fra – et sted i den musikalske himmel, antar jeg. Det som gjør Schumann spesiell er kontinuiteten i musikken hans. Han har en utrolig evne til å bevege seg lett fra en karakter til den neste. Samtidig er det et element av villskap der som hverken må temmes for mye eller las løpe fritt. Det gjelder å finne stormen og plassere den i en struktur, sier Ashkar.

Samarbeidet med Nikolaj Znaider har pianisten lenge sett frem til.

– Han er en strålende Schumann-tolker, det blir fantastisk å høre på. Men vi har mange utfordringer foran oss, ikke minst når vi bytter plass og jeg dirigerer fiolinkonserten. Det er ingen enkel vei eller noe lettlest kart gjennom Schumanns musikk. Det hender ofte jeg tenker: Hvordan skal dette gjøres, hvordan går vi frem her!  

Fakta/Robert Schumann

Født i 1810, og døde i 1856.

En utmerket pianist, men satset på komposisjon etter en fingerskade.

Opprinnelig komponerte han for piano, men senere skrev han verker i nesten alle musikkformer som var vanlige på hans tid.

Var også musikkritiker, professor ved konservatoriet i Leipzig og korleder i Dresden. På 1850-tallet var han musikkdirektør i Düsseldorf.

Giftet seg med sin pianolærers datter, Clara Wieck, som allerede var en av Europas største klavervirtuoser.

Fikk etter hvert store mentale problemer, og var plaget av angst. Han forsøkte å begå selvmord i 1854, og lot seg legge inn på en psykiatrisk klinikk ved Bonn. Schumann kom aldri ut igjen, og døde der.

To om Schumann

1. Hvilket forhold har du til Schumann?2. Har du et Schumann-favorittverk?

Christian Ihle Hadland, klassisk pianist, nylig mottager av Robert Levin-prisen 2010

1. Jeg har stor beundring for den heftige lidenskapen hans. Han har en følsomhet man knapt finner hos noen andre: noen ganger langt ut i depresjonene, andre ganger nesten manisk. Livet hans fikk jo en trist avslutning, de la ham inn på asyl fordi de trodde han var gal, og han døde der. Men det kan jo skyldes at han hadde et brennende hjerte og en åpen sjel, og at verden ikke var klar for å møte hans følsomhet.

2. Det er mange. Sangene er formidable. Og de store syklusene, pianokonsertene, og korte kammermusikkverk. Schumann i lite format er jeg veldig glad i. Der minner han om Grieg – når begge disse fatter seg i fullstendig korthet, i korte sanger med et mettet uttrykk, er de kanskje best.

Erling Sandmo, historiker og musikkritiker, holder introduksjon om Schumann før konsertene i Grieghallen

1. Det er mer en nysgjerrighet enn en gammel lidenskap. Jeg er jo historiker, og 1800-tallet synes jeg er det rareste århundret. Folk fra 1700-tallet virker liksom så fornuftige, Mozart og sånt, en tenker at en ville ha kunnet snakke med dem. Og på 1900-tallet begynner de å bli som oss. Men 1800-tallet – da drev de med mye rart. Mange følelsesmessige utslag, et hysterisk århundre. Og det er jeg nysgjerrig på, kanskje fordi jeg ikke har så mye av dette selv.

2. 2. symfonien spesielt. Den er ganske sexy, så sexy som tysk romantikk på 1800-tallet kan bli, da.