Et annet ord for livsglede

Som et siste ønske, ba galleristen Felix Handschien om at manuset Murmel Murmel skulle iscenesettes i begravelsen hans. Innslaget under seremonien høstet så mye latter at regissør Herbert Fritsch begynte arbeidet med å få stykket til teaterscenen.

Noen tiår senere har forestillingen Murmel Murmel braksuksess i Tyskland. Fredag 23. mai har stykket skandinaviapremiere under Festspillene i Bergen.

– Min venn Felix hadde sett meg på scenen flere ganger og introduserte meg for Dieter Roth – mannen som hadde skrevet det sagnomsuste manuset med kun ett ord: Murmel. Felix insisterte på at jeg skulle lage en forestilling av det. Stuntet under begravelsesseremonien ga virkelig mersmak, men det tok lang tid før jeg fant formen på det, forteller regissør Herbert Fritsch.

Resultatet ble en sylskarp og absurd slapstick-komedie, som skapte stor entusiasme. «Murmel Murmel … frisker opp livsgleden, opplyser hodet, rører hjertet og gjør en glad (…) et vaskeekte teatervidunder!» skrev avisen Berliner Zeitung etter premieren på Völksbuhne i Berlin.

Mange nordmenn husker tv-sketsjen hvor Team Antonsen briljerer med 10 måter å uttale Kari Bremnes på. Manuset til Murmel Murmel er på 178 sider, og ingen har talt hvor mange ganger ordet sies.

– Det er en morsom, men vanskelig utfordring å fylle ordet med innhold, kun ved å legge inn ulike følelser. Jeg ga skuespillerne mange oppgaver underveis i prøveperioden, og de har farget ordet med sine egne tolkninger. «Murmel» blir formidlet på utallige måter, som en bønn, en kommando, som kjærlighetsbevis og sang. Samtidig er det en fastlagt rytme i stykket. Det er nesten skrevet som musikk, sier Fritsch, som innrømmer at skuespillerne er blitt drillet hardt for å få alt til å klaffe.

Etter to uker med intense prøveplaner, og uendelige repeteringer av ordet «murmel», skjedde det noe.

– «Hva driver vi egentlig med?» spurte de medvirkende seg selv og hverandre litt frustrerte. Og det er jo i grunnen et viktig eksistensielt spørsmål. Er det ikke det vi alle spør oss selv om i blant? Livet er jo likeså absurd som teateret er, og vi må alle fylle det med mening. Dette perspektivet virket forløsende på skuespillerne, og er kanskje også noe av det som publikum gjenkjenner. Forestillingen utløser i hvert fall svært mye latter, sier Fritsch.