Eventyrlig brobygging

– På de tidligere forestillingene våre har vi jobbet mer abstrakt. Denne gangen ønsket jeg å fortelle en historie, sier Hallgrim Hansegård, grunnlegger av dansekompaniet FRIKAR og manusforfatter og koreograf på forestillingen Bivrfrost.

Resultatet er et storslått eventyr om en konge som lover bort prinsessen og halve kongeriket til den som kan bygge en bro mellom folkeslagene, de blåøyde hallingdanserne og de smaløyde breakdanserne. Men hvordan skal broen se ut? Og hvordan få folk til å stole på hverandre?

Hansegård sier at Bivrfrost er en forestilling for alle aldre, og kan oppleves på flere plan.

– Det er et lekent eventyr med mye kappestrid og akrobatikk, og med mye humor.

Samtidig har forestillingen et dypere budskap.

– Jeg håper den kan få folk til å reflektere over sitt forhold til andre, over tema som verdier og identitet. Noe av utgangspunktet var å trekke paralleller mellom kropp og samfunn, og si noe om hvordan kultur kan brukes til å inkludere og bygge broer istedenfor å ekskludere.

En videokunstsekvens i starten skaper noe av klangbunnen i forestillingen. Klipp av medlemmer i den høyreekstreme organisasjonen Vigrid og av folkedans brukt i propagandahensikt for Nasjonal Samling blandes med intervjuer med danserne i Bivrfrost.

– Jeg lærte å danse av folk som var på født på 1920-tallet. Da jeg spurte dem om nazistene og folkedansen, var det noe de ikke ville snakke om. Men det er viktig at min generasjon kan stille spørsmål og ikke tie slik det har blitt gjort tidligere. Når ekstremister planter flagget sitt i en kultur, slik Heinrich Himmler gjorde da han reiste rundt i landet og lot seg avbilde med folkemusikere, er det desto viktigere at ekstremistene får et motsvar. Og et viktig forsvar mot all ekstremisme er mangfold, påpeker Hansegård.

Klippene av Vigrid-medlemmer settes opp mot sitater fra Snorre:

– Vigrid sier selv at de henter inspirasjon til tenkningen rundt det ariske og etnisk norske fra Odin og norrøn mytologi. Da er det interessant å se det Snorre skriver om at de norrønne gudene var asiater, og at Odin kom fra Tyrkia. At det som oppfattes som en egenartet norrøn kultur også har røtter utenfra.

Dermed blir Bivrfrost i FRIKARs forestilling en bro mellom øst og vest. Og de akrobatiske broene i forestillingen bygges av menneskekropper.

– I forarbeidet med forestillingen jobbet vi mye med kontaktimprovisasjon, og det er jo noe verken hallingdansere eller hiphopere er vant til, smiler Hansegård.

Underveis ble danserne intervjuet om hvordan det var å bli invadert kroppslig. Disse intervjuene er en del av videokunsten i starten av forestillingen.

– Vi setter på et vis kroppslig invasjon opp mot nasjonal invasjon, knytter kropp og samfunn til hverandre.

I Bivrfrost blir en munk tilkalt for skape dialog mellom folkeslagene.

– Inspirasjonen til munken kom fra håndverkerne som bygget stavkirkene i tiden rundt kristendommens invasjon i Norge. Mange av motivene på kirkene kombinerte norrøn mytologi med kristendom: Jomfru Maria ble ølgudinnen, og tok over Tors rolle som fruktbarhetssymbol. Håndverkerne hentet elementer fra begge kulturer.

I forestillingen blir munken den lyttende, den som hjelper de blåøyde og de smaløyde til å stole på hverandre.

– Verken de smaløyde eller de blåøyde er spesielt lyttende. Munken knytter dem sammen med sine tai chi-bevegelser, sier han.

Hansegård vil ikke være låst i en forventet ramme av hva folkedans skal være.

– Jobber du med folkedans, jobber du også mot en del stereotype forestillinger. For noen er det vanskelig å skille det nasjonale fra det nasjonalistiske. Det er kanskje en frykt for at norsk tradisjonskultur kan være ekskluderende. For oss er det viktig å vise at den kan være et virkemiddel til å inkludere og bygge broer. Vi vil vise mangfoldet i det tradisjonskulturen kan gjøre, ha muligheten til å uttrykke oss fritt.

Mangfoldet gir seg uttrykk i en rekke samarbeidsprosjekter med klassiske samtidsdansere, kinesiske kungfu-munker, capoeirautøvere og breakdansere. Hansegård og Frikar har gjestet Festspillene flere ganger, med forestillinger som Yr, Jamsiis og senest 8 i 2012, hvor FRIKAR og kung fu-munker skapte hele forestillingen bare med dansen som kommunikasjon.

– Forestillingene våre har vært ganske ulike både når det gjelder tematikk og uttrykk. I FRIKAR ønsker vi å gå dypt i menneskenaturen, og ikke bestemme på forhånd hva resultatet skal bli. Og da vil nødvendigvis resultatet sprike.

Men det er også noe av målet for Hallgrim Hansegård:

– Som kunstner har det vært viktig for meg nettopp å ikke finne min egen stil.