Festspill mellom tro og tvil

Festspillene i Bergen 2018 arrangeres fra 23. mai til 06. juni. De konsentrerte, prisbelønte musikk- og teateropplevelsene som erfares gjennom VR-briller og hodetelefoner kommer i tillegg til hundrevis av konserter, forestillinger og andre arrangement. Med «tro og tvil» som en rød tråd gjennom programmet, ønsker festspilldirektøren å løfte frem tema som angår hele samfunnet. Åndelighet, migrasjon, rasisme, hevnporno, prostitusjon og galskap i kunsten er blant emnene som tas opp.

– Hva kan vi egentlig tro på i dag? Kunsten er en mektig rettesnor til både etablerte og nonsjalante holdninger, fordi den peker på viktigheten av å legitimere tvilen, flertydigheten og kompleksiteten. På Festspillene presenterer vi mange alternativer, men ingen alternative fakta eller fasitsvar, sier Beyer, som har vært festspilldirektør siden høsten 2012.   

Årets program inneholder sju urpremierer, ti skandinaviapremierer, fem norgespremierer og flere nye musikkverk.   

– Mye er så ferskt at jeg ikke en gang selv vet nøyaktig hvordan alle hjørner av festivalen kommer til å se og høres ut til slutt. Mange produksjoner skapes i disse dager, og det kommer til å eksplodere av nyskapning, energi, skaperglede og fest, sier Beyer.  

Blant nyproduksjonene er en utstilling og en forestilling av scenekunstnerne Vegard Vinge og Ida Müller, som tar over Sentralbadet i hele festspillperioden. Årets storsatsinger inkluderer også urpremieren The Road Is Just a Surface, av Anja Garbarek og Jo Strømgren og avslutningsforestillingen Life is a Dream av det britiske dansekompaniet Rambert og de amerikanske filmskaperne Quay Brothers.   

På musikkfronten vil festspillkomponist Sofia Gubaidulina (født 1931) prege programmet. Den russiske grande dame vil selv overvære konserter med blant andre akkordeonisten Geir Draugsvoll og fiolinisten Gidon Kremer som solister. Andre klassiske stjerner som bassbaryton sir Bryn Terfel, tenor Joseph Calleja, fiolinistene Janine Jansen og Charlie Siem og pianistene sir András Schiff og Leif Ove Andsnes farger også programmet, ofte i samspill med yngre musikere.

Åpningskonserten Berlioz: Grande messe des morts, et verk som krever så store musikalske krefter at det sjelden fremføres, presenteres av Festspillene i Bergen, Musikkselskapet Harmonien og Bergen Nasjonale Opera. I andre enden av skalaen har hjemmene til Edvard Grieg, Ole Bull og Harald Sæverud lenge vært Festspillenes mest stemningsfulle arenaer for kammermusikk. I år kommer et nytt komponisthjem til listen – Lystgården på Landås, der unge Edvard Grieg tilbrakte somrene.

– Sammen med våre mange partnere i Norge og i utlandet skaper vi et rom til det som er annerledes, og tilbyr en pause i hverdagen til tankens flukt og sinnets frie bevegelse, sier Beyer.  

Fri bevegelse blir det også mye av i sirkusforestillingen Paris de Nuit, som gjenskaper kabaretlivet i 30-tallets Paris, og når den australske divaen Meow Meow opptrer sammen med Bergen Filharmoniske Orkester. Barn i alle aldre kan glede seg til en ny lekeplass midt i byen, med installasjoner og forestillinger, og Festplassen omdøpes til Festspillplassen for anledningen.  

Årets festspill, som er de 66. i rekken, finner sted på over 40 arenaer, også utenfor Bergen. Konsertserien Nordvegen av Ivar Bjørnson og Einar Selvik, som startet i fjor, vil besøke Ullensvang, Bekkjarvik, Os og Moster, med færøyske Eivør som gjesteartist.   

– Glem de vante forestillinger, rett og vrang, og kle deg til fest og feiring, tårer og latter. Festspillene rommer det hele og litt til, sier festspilldirektør Beyer.