Festspillene 2011: Musikkteater om de nyrikes valg

Hva skjer med et samfunn som blir nyrikt over natten? Hva gjør det med folkene, og hvordan forvalter de sin rikdom? Hvilke valg og politiske muligheter har de egentlig, når stadig større deler av våre liv forklares som arvelige biologiske og kjemiske prosesser? 

Dette er noen av spørsmålene Tore Vagn Lid stiller seg, når han tar for seg tyske Gerhart Hauptmanns naturalistiske mesterverk fra 1889, og gjør det til relevant musikkteater av i dag. Lid har gjort seg bemerket med ambisjonen om å utvide teateret som kritisk erfaringsrom, og har flere prisbelønte forestillinger bak seg. Hauptmanns «Før soloppgang» dukket opp i kjølvannet av festspillforestillingen «Elephant stories» i 2009.

Prisme mot vår tid- Mens «Elephant stories» snakket om en «ny naturalisme», representerer Hauptmanns drama på en kompromissløs måte naturalismen i hans samtid. Å bruke «Før soloppgang» som prisme mot vår tid - vår vitenskap og vår framtid ble en forlokkende tanke for meg, forteller Lid.

I stykket kommer de fattige bøndene i Witzdorf til plutselig og tilfeldig rikdom, fordi noen finner kull under den karrige jorden de eier. Herfra strekker Hauptmann opp rekkevidden av en slik plutselig rikdom, og virkningen på selvforståelse og samhandling/politikk.

Gerhart Hauptmann (1862-1946) ga ut en rekke dramaer og mottok Nobelprisen i litteratur i 1912. «Før soloppgang», som er hans debutstykke, sees på som et av Tysklands viktigste dramaer, men har aldri før blitt oppført i Norge.

Men selv om Tore Vagn Lids konsept bygger på Hauptmann, blir denne festspillforestillingen ingen naturalistisk oppsetning.

- Jeg har kuttet, skrevet inn ny tekst og satset på nye musikalske arrangement. Sentralt i dette arbeidet står et kor, et orkester og en blanding av unge og etablerte skuespillere.

Norsk rovmaterialismeI Hauptmanns materialet fant Lid også inngangen til et fenomen han lenge har hatt lyst å trenge inn i, nemlig det Georg Johannesen kalte (norsk)rovmaterialisme, eller penger uten dannelse og kunnskap. 

- Når vår sol «står opp», står den ikke opp over Hauptmanns samtid, men over vår framtid, hvor de som engang har vært blant de fattigste i Europa plutselig blir de rikeste, og hvor en ny vitenskapelig revolusjon gjennomlyser alle sider ved det «menneskelige».

Det hender at historiens gang spiller menneskene et puss. At det som er øverst blir nederst og det nederste øverst, at den veikeste plutselig – og til sin og alles overraskelse – står igjen som den sterkeste. Ja, en sjelden gang hender det til og med at den karrigste utposten – som ingen har hørt om – blir det rikeste sentrum som alle kjenner til...