Festspillene i Bergen blir til

Året er 1953. Et opptog med felespillere, dansere, hester og kjerrer spiller, synger og gjøgler fra Storetveit kirke, forbi Danmarksplass og til Bergenhus festning. Langs hele ruten står begeistrede bergensere for å skue dette nye, store. På Torgallmenningen har det samlet seg flere enn på 17. mai. Midt i folkehavet står ordfører Nils Hamdal. Han er elektrisk.

– Seier. Full seier!

Dette sier ordføreren til Frank Meidell Falch, som var Festspillenes første direktør, ansatt fra 1951 til 1957. Opptoget ender ved Håkonshallen der stykket «Festen på Bergenhus», skrevet av Øivind Bolstad, urframføres. Kong Haakon, som har sagt ja til å være Festspillenes høye beskytter, sitter og tygger på et stykke spekekjøtt mens han ser forestillingen.

Bergen som ramme

– Festspillenes mor var operasangerinnen Fanny Elsta. Hun kom til Bergen og lanserte forslaget i 1949. Fanny Elsta hadde vært engasjert i festivalen i Salzburg, som er rollemodellen for alle de store festivalene rundt om i Europa, forteller Falch.

Elsta inviterer den kulturelle og industrielle eliten i Bergen til Hotel Bristol, hvor hun lanserer ideen. Men hvorfor Bergen, og ikke Norges hovedstad?

– Oslo passer ikke. Byen har ikke noe sentrum, miljø eller ramme for en slik festival som Bergen har det, sier Falch.

Ikke vil, skal

Bergenseliten er enig om at denne ideen må prøves ut. Man ser seg om etter en passende mann til jobben med å lede det hele.

I 1949 er Falch 29 år gammel. Han har sittet tre år i tysk konsentrasjonsleir, der han forbanner seg på at om han overlever, skal han aldri flytte fra Bergen og Rosendal, der han har vokst opp. Han har nylig vært involvert i planleggingen av en stor varemesse i Bergen, og er en aktiv studentpolitiker som er svært opptatt av kulturlivet. Han har tatt en cand.mag.-grad på universitetet, og planen er å fortsette med hovedfag.

Han er den rette mannen, mener byens turistsjef, Christen Gran Bøgh. Men Falch vil helst gjøre seg ferdig med studiene.

– Men Gran Bøgh sa ikke at jeg kunne jobbe med Festspillene, han sa: «De skal bli Festpillenes leder i Bergen!», forteller Falch.

En oppadgående stjerne

Gran Bøgh ber Falch om å kontakte ordfører Nils Hamdal. Falch gjør lydig som han får beskjed om, og ringer ordføreren.

– Ordføreren sier: «Vi er ute etter en mann som kan gå inn som styreformann, og vi mener å har funnet ham. Han er en oppadgående stjerne i vår by. Kjenner De skipsreder Hilmar Reksten? De skal ta å ringe Reksten. Han venter en samtale fra Dem.»

Falch ringer Reksten, som foreslår at de treffes førstkommende søndag.

– Vi møttes og gikk rundt på Nattlandsfjellet et par timer. Reksten sa: «Jeg forstår meg på økonomi og De på Festspill.»

Og slik ble Festspillene i Bergen dannet.

Fra sekretær til direktør

Frank Meidell Falch blir først ansatt som sekretær for Festpillene, men oppgraderes raskt til administrerende direktør, fordi en leder av Festspillene ikke kan ha en så ussel tittel som sekretær. Skipsreder Reksten får tittelen president i Festspillenes første styre.

Samarbeidet er nært og intenst. De møtes til møter klokken seks om kvelden. Utpå natten blir gjerne Falch sendt på kjøkkenet for å lage nattmat, før møtet fortsetter til klokken seks om morgenen.

Drama, musikk og folklore

Motto for Festspillene er drama, musikk og folklore. Et utvalg reiser til Salzburg for å studere hvordan de lager festspill der, og går i gang med å skaffe inntekter fra ulike kilder. Bergenske og nasjonale kulturinstitusjoner kontaktes for innspill og støtte, ministre for bevilgninger. Det hele toppes med at Kong Haakon blir Festspillenes høye beskytter.

– At vi fikk med alle på topp-planet i Norge var eventyrlig. Festspillene vokste raskt til enorme dimensjoner, og det var bare å leve med det. Det var ingen 8-timers arbeidsdager. Jeg satte meg nesten hensynsløst inn, forteller Falch.

Dårlig mottatt

Etter syv svært intense år føler Falch at han ikke lenger evner å fornye seg slik han mener en festspillsjef bør gjøre. Da det dukker opp et tilbud i NRK om å bli programsjef i Bergen, takker han ja.

Det blir dårlig mottatt av skipsreder Reksten, som har lite til overs for staten.

– Reksten sa til meg: «Og så skal de gå over i Staten? Og så noe administrasjonsfaglig? Med ruter i knærne og flass i håret? Å fy faen!»

Selv om Falch trekker seg etter syv år, har han siden fulgt Festspillenes utvikling. Hvert eneste år – med et par unntak – har han sittet på en av de fremste benkeradene i Grieghallen som trofast tilskuer til Festspillenes åpningsseremoni.

Denne saken ble skrevet i 2009. Frank Meidell Falch gikk bort 15. desember 2013.