Festspillene viser lasergrafitti om grenser

– Jeg har grepet fatt i Bergens egne motsetninger og debatter knyttet til kultur og politikk og satt det inn i en større sammenheng. Bergen er en tidligere hansaby, og relasjonen til Tyskland er også åpenbar i kulturen, språket og arkitekturen, sier Ramberg, som særlig jobber med stedsspesifikk kunst og er kjent for å pirke borti folks fordommer, nasjonalfølelse og forholdet mellom kunst, politikk og kapital.  I forbindelse med festspillprosjektet Die Grenze var han i Bergen for å dykke ned i de ulike kulturdebattene og utforske byrommet. Ramberg valgte å hente to slagord fra hver sin side av Berlin-muren, og la dem lyse opp Rådhusveggen og Grieghallen under Festspillene.

Die grenze verläuft nicht zwischen den Völkern, sonder zwischen oben und unten.(Grensen går ikke mellom folkeslag, men mellom over- og underklassen.)

Etter murens fall ble bygninger som tettest inntil og på den tidligere østsiden raskt okkupert av husløse. Det sosiale skillet mellom østberlinere og vestberlinere var fremdeles stort. Det var ikke lenger den fysiske grensen som var problemet, men de sosiale og politiske mulighetene og begrensningene. På 90-tallet ble graffitien om klassesamfunnet malt på fasaden av det okkuperte huset «Köpi» i Köpernickerstrasse. I Bergen lyser den samme teksten på Rådhusveggen.

Die Grenze verläuft nicht zwischen oben und unten, sonder zwischen dir und mir. (Grensen går ikke mellom over- og underklassen, men mellom deg og meg.)Ti år etter at den første graffitien ble malt i Berlin, dukket det opp et nytt slagord på vestsiden. Det er tydelig rettet mot det første slagordet, både fysisk og bokstavelig. Denne graffitien er et resultat av en lengre prosess og at debatten har utviklet seg. Den representerer en mental grense. Under Festspillene kommer denne teksten til syne på Grieghallen.

Ramberg ble kanskje Norges mest profilerte kunstner internasjonalt da han i 2005 fikk sitt kunstverk ZWEIFEL plassert på et av Berlins mest berømte bygg, Palast der Republik. Palast der Republik var både parlament og Folkets hus i DDR, men sto tomt i 17 år etter gjenforeningen.  Før og etter realiseringen ble Rambergs kunstverk debattert i Deutsche Bundestag, det tyske parlamentet, og brettet ut i de store tyske avisene og magasiner som «Spiegel». Til Norges frigjøringsjubileum i 2005 hentet han tre selvrensende toaletter fra Paris og farget disse i rødt, hvitt og blått og satte dem opp ved Eidsvollsbygningen. Verket Liberté kontekstualiserte Norges nasjonale frihet som fransk. Kunstverket også ble vist som Norges bidrag på Venezia-biennalen i 2007.