Fra gaming-konsoll til konserthus

For noen år siden ble Wembley Arena i London fylt til randen av unge publikummere, noe som i seg selv ikke er spesielt oppsiktsvekkende da bygget ofte besøkes av store popartister. Denne kvelden stod imidlertid verken Taylor Swift eller Justin Bieber på plakaten, men derimot London Philharmonic Orchestra. Orkestret skulle fremføre konserten The Greatest Video Game Music: Klassiske versjoner av musikken fra populære dataspill som Super Mario Bros., Call of Duty, Metal Gear Solid, Final Fantasy, Halo, World of Warcraft og Angry Birds. Konserten i Wembley Arena var ikke en kuriøs engangshendelse, og tilsvarende arrangementer er blitt stadig vanligere rundt om i verden. Til og med i lille Bergen fant en slik seanse sted allerede i 2016, da Bergen Filharmoniske Orkester fremførte konserten Sagas – Orchestral fantasy music, med et repertoar bestående av musikk fra kjente spill og fantasy-filmer. Og responsen da konserten ble annonsert? Tre utsolgte kvelder i Grieghallen!  At dataspill-musikk er blitt en sjanger som selger ut store konserthus har kanskje gått litt under radaren for enkelte, og for å forstå fenomenet bør en starte med å se litt nærmere på spillbransjen generelt: Ifølge Marketwatch omsatte spillbransjen i 2020 for mer enn filmbransjen på global basis. Spill til TV, data og smarttelefoner er blitt et fenomen hvis vekst tilsynelatende ikke lar seg stoppe, og i tillegg gjorde Covid-19 – og den tilhørende hjemmesittingen – sitt til at spillindustrien opplevde et ekstra stort hopp i både popularitet og omsetning under pandemien. Sett i lys av dette er det kanskje ikke så rart at Paul McCartney har fremført sitt musikalske bidrag til spillet Destiny på noen av sine konserter, eller at Tommy Tallarico, initiativtaker til konsertserien Video Games Live, uttalte at ‘et gjennomsnittlig videospillalbum selger tre ganger så mye som et gjennomsnittlig filmmusikkalbum.’

Uansett hva man måtte mene om fenomenet; spillmusikk-komponister og -entusiaster krever å bli tatt seriøst, og de har godt belegg for det.

På Festspillene 2021 kan vi bli bedre kjent med spillmusikk-fenomenet, da dette er tematikken under forestillingen Let's play!. Her vil fire deltakere fra Dirigentforum - et talentutviklingsprogram for unge dirigenter – lede kjent spillmusikk fremført av Bergen Filharmoniske Orkester, Edvard Grieg Kor og Bergen Filharmoniske Kor. De fire fremtidige maestroene - Guro Haugli, Daniel Reith, Hannah Andresen og Aage Richard Meyer - har i løpet av våren 2021 jobbet sammen med den prisvinnende irske komponisten og dirigenten Eímear Noone, som selv vil være til stede på podiet i Grieghallen.Eímear Noone er ikke noen hvem som helst i denne settingen: Hennes arbeid inkluderer soundtracket til kjente spill som Starcraft II, Hearthstone  og World of Warcraft, noe som gjør henne til en slags superstjerne i spillverdenen. Noone har også vært involvert i flere av de overnevnte spillmusikk-konsertene, og i 2020 var hun den første kvinnelige dirigenten under Oscar-utdelingen i Hollywood.

– Jeg klarer nesten ikke å vente! Dette blir første gang jeg besøker Norge, og jeg gleder meg masse, fortalte Noome da festspillene snakket med henne i april 2021.

– Jeg forteller om prosjektet (Let’s Play) til alle jeg møter. Jeg har observert hvordan ting gjøres i mange forskjellige land, og det dere gjør i Norge gir så mye mening! Dere har mange talenter, og dere har funnet en metode for å lansere talentene på verdensscenen og for å forvalte evnene til de profesjonelle. Teamet er fantastisk, og jeg skryter av dem til kolleger og organisasjoner. Jeg har jobbet med de unge norske dirigentene i hele vår, og jeg føler at det er en atmosfære fylt med respekt og samarbeid, og et miljø som inspirerer til læring og til å knyte bånd som kan tas videre. Dette er jo ikke bare en konsert; det er også mesterklasser, foredrag, det skal lages en dokumentarfilm, og konserten blir filmet og vist på NRK. Vi har en 360-graders tilnærming til dette, og ut ifra ett prosjekt får vi både profesjonell utvikling og eksponering for unge artister…vi får dokumentarfilmskaping, som også er en kunstform. Så prosjektet får benyttet ressursene og evnene til mange forskjellige mennesker.  Det er nettopp dette jeg forteller alle om, fordi det er en tilnærming som gir så mye mening. Jeg er veldig glad for å få være en del av det!

Eímear Noome begynte å studere komposisjon og dirigering på Trinity College i Dublin da hun var tenåring, og i dag veksler hun og familien på å bo i den irske hovedstaden og i Malibu, California. Hun forteller at veien mot å bli en etablert og anerkjent spillmusikk-komponist var preget av tilfeldigheter:

– Det var slett ikke slik at jeg vokste opp med spillmusikk. Min musikalske bakgrunn er veldig tradisjonell og klassisk. Jeg startet på konservatoriet i ung alder, og var 17 da jeg begynte på de formelle komposisjonsstudiene. Jeg studerte også filmmusikk i fire år; lærte harmonispråkene for ulike typer film, og jeg lærte å orkestrere på en måte som gir et cinematisk lydbilde. Da jeg var rundt 19, kom en av de eldre studentene inn på studentpuben og lurte på om noen kunne hjelpe til med å skrive noen kor-stykker. Vi dro til et studio i Dublin, og jeg husker at jeg satt på teppet og skrev noen stykker som vi spilte inn etterpå. Jeg tror vi fikk 50 euro eller noe for jobben. Rundt et halvt år senere ringte broren min. Han var veldig oppglødd, og spurte: ‘Herregud, har du jobbet på Metal Gear Solid!?’ ‘Nei?’, sa jeg. ‘Men jeg ser jo navnet ditt på rulletekstene!’ Det viste seg altså at kor-stykkene jeg og mine medstudenter hadde skrevet, var blitt brukt i et kjempepopulært dataspill som siden ble en klassiker, og det hele skjedde ved en tilfeldighet.

– Hvor gikk veien derfra til den posisjonen du er i nå?

– Jeg ble etter hvert ansatt som med-arrangør for en komponist som holdt til i Los Angeles, og en dag sa han: ‘Jeg er i gang med musikken  til et dataspill…de har ikke et stort budsjett, men…har du lyst til å prøve deg?’ Jeg var i de tidlige tyveårene, jeg hadde nettopp fullført en bachelorgrad, og jeg studerte til å bli dirigent. Jeg ble kjempeglad for å få muligheten til å jobbe med et stort orkester og å gjøre et slikt prosjekt. Faktisk…det rommet jeg sitter og snakker i akkurat nå er det samme rommet der jeg gjorde orkestreringen til prosjektet…som viste seg å være den første utgaven av World of Warcraft; et spill som nå har hatt over hundre millioner individuelle brukere.

– Spillbransjen har vokst voldsomt i det siste, hvor ser du for deg at den befinner seg om for eksempel ti år?

– Allerede i dag forventer folk mer interaktivitet enn tidligere, og jeg ser for meg en fremtid der det blir enda mer av dette. Nå har vi mulighet til å se på virtuelle konserter, og pandemien har gjort at utviklingen av AR (utvidet virkelighet)-teknologi og opplevelsesrelatert teknologi har akselerert.Alt kommer til å bli mer interaktivt, og her kommer det virkelige livet og gaming-livet til å møtes i større grad. Et litt eldre eksempel på dette er Pokemon Go, men jeg snakker om en mye mer kompleks versjon. I dag finnes det alle mulige typer spill du kan tenke deg. Min to år gamle sønn bruker en app som heter Reading Eggs, og han kan allerede kjenne igjen alle bokstavene i alfabetet. Det er også en form for gaming!

Et raskt Google-søk viser at det finnes mange stemmer som mener at spillmusikk representerer fremtiden til orkestre, og at populariteten til konsertserier som Video Games Live bare er starten på noe som kan bli et globalt, gigantisk konsept. Eímear Noome kjenner åpenbart til disse påstandene, men hun har likevel noen innvendinger:

– Jeg ser på spillmusikk som en del av orkestrenes fremtid, og jeg tenker at orkestermusikk kommer til å bli mer variert. Når det er sagt, så tror jeg ikke at spillmusikk kommer til å ta over på noen måte. Jeg håper at unge mennesker som kommer på spillkonsertene først og fremst blir nysgjerrige på orkestret, og at de føler seg komfortable i konserthallene. Det er alltid flere hundre unge spillmusikkentusiaster som vil møte oss etter konsertene, men jeg spør dem aldri om hva som er favorittsangen, fordi hele stykket gjerne er én sang for dem. Så jeg spør heller: ‘Betyr dette at orkestret er favorittbandet ditt?’ Da svarer de gjerne: ‘ehm…ja, det er vel egentlig det!’ Lyden av et klassisk orkester er ikke lenger lyden av besteforeldrene dine; det er disse unge menneskenes egen musikk, fordi de har vært omgitt av musikken i timevis mens de har sittet og spilt. Det er annerledes enn en film som har storslagen musikk…kanskje ser du filmen om igjen, kanskje kjøper du filmmusikken…men når du spiller et dataspill, hører du på musikken i dagevis, ukevis…hvis det er et onlinespill som World of Warcraft er det kanskje årevis! Og da ender musikken opp med å bli soundtracket til livet ditt, noe som betyr at orkestret som medvirker i spillet også utgjør en del av soundtracket til livet ditt. Mitt største håp er at publikum vil tenke: ‘Dette var stort! Jeg lurer på hva slags annen musikk dette orkestret spiller?!’ Spillmusikk er egentlig bare en avlegger av orkesterrepertoarets arv. Og når det gjelder orkestermusikkens fremtid, tenker jeg at spillmusikk er en del av en lys fremtid…en av mange fine deler.

Støttet av Vestland fylkeskommune