Fritt spillerom i Nygårdsparken

Foto: Mette Tronvoll

En mor og hennes tenåringsdatter sitter på en benk i parken. De har vært på handlerunde fordi datteren skal konfirmeres neste helg. De drikker kaffe og jus i solen. Alt er bra, hadde det ikke vært for at den kjolen som datteren ønsker seg er altfor dyr. Så kommer mormor. Er hun redningen? Eller er det da alt bryter sammen?Som publikummer sitter du på en tribune noen meter over det som skjer. På øret har du hodetelefoner. En stemme forteller deg hva kvinnen tenker, hva som forblir usagt.

– I forstillingen Fri  tar vi utgangspunkt i et møte mellom en kvinne og hennes mor. Vi har interessert oss for hva vi sier til hverandre, og hva som forblir tanker, sier Camilla Martens.Sammen med Toril Goksøyr startet hun teaterprosjektet Goksøyr & Martens mens de begge gikk på Kunstakademiet i Oslo. Siden da har de skapt en rekke produksjoner, ofte i samarbeid med Nationaltheatret. De har vunnet flere priser, og er også blitt invitert til internasjonale arenaer.

Når den anerkjente duoen lager teater er det alltid basert på virkelige hendelser. Forestillingene blir til på bakgrunn av observasjoner og intervjuer, og tidligere har de gjenskapt både et foreldremøte i en barnehage og en formiddag på et sykehjem for demente.– Å ta utgangspunkt i noe som faktisk har skjedd, gjør at vi kan få fortalt en historie som har med vår egen hverdag å gjøre. Vi får en mulighet til å utforske det livet vi lever sammen, sier Toril Goksøyr.Fordi virkeligheten er så kompleks, velger de å lage forestillinger i et fugleperspektiv. Publikum klatrer opp, kikker ned, og får på denne måten et detaljrikt bilde av hva som skjer på bakken.

Ane Dahl Torp, som spiller den voksne kvinnen, er kjent fra film og store teaterroller. I tillegg til hennes erfarne skuespillerkollegaer Kari Onstad og Trine Wiggen, er et stort ensemble involvert i forestillingen. Disse er håndplukket for å skape et mest mulig realistisk parkmiljø.

– Vi har sittet i parker og notert ned det som har foregått der. Vi vil at teatret skal komme så tett på virkeligheten som mulig; like forferdelig og like fantastisk, forteller Martens.