Halling møter kung fu

– Det er en gammel drøm å arbeide med kung fu-munker og å koreografere noen jeg ikke kan prate med, sier lausdanser, koreograf og grunnlegger av FRIKAR dance company, Hallgrim Hansegård.

I forestillingen 8, som har urpremiere under Festspillene i Bergen, får han gjøre begge deler. Han har tilbrakt til sammen fire måneder i Kina det siste året, og tilbake til Norge har han med seg en forestilling koreografert med kroppspråk alene. Tittelen viser blant annet til de åtte utøverne som står på scenen: Fire hallingdansere og fire kung fu-munker.

Tidligere i vår reiste fire av medlemmene i FRIKAR – «frikarene» – til Wudang-fjellene i Kina, der Den hjemvendende dragens tempel ligger. Sammen med fire av kung fu-munkene som bor der, har de jobbet frem forestillingen uten noen form for tolk. Koreografien er basert på møtet mellom de 8 og mellom de to disiplinene.

Startet med sverdlek

Stemningen var spent første gangen frikarene og kung fu-munkene traff hverandre.

– Ti år gamle Zhou Wenbin kastet seg over frikarene og hadde vist frem grisen, doen og en del av koreografien før jeg fikk presentert dem. Så spiste vi et måltid sammen med munkene uten at noen turte å ta kontakt. Derfor kjørte jeg i gang første økten med ballonglek – med sverd. Da glemte alle hvilken tradisjon de kom fra, og mistet all prestasjonsangst. Etter det har kjemien bare blitt bedre, sier Hansegård.

Dragetempelet ligger vakkert til, like ved en appelsintreskog i en stor nasjonalpark.

– Oppholdet svarer til forventningene; enkle kår, kalde tempelrom, ris hver dag, en mester som svinger pisken rett som det er og helt fantastisk bevegelseskunst. Vi trener i en tempelruin fra 1400-tallet som ligger på toppen av et lite stup ­– veldig inspirerende!, fortalte Hansegård på Skype fra Kina tidligere i år.

Selv har han vært fascinert av kampkunsten siden han var liten og spilte kung fu-spill på sin Commodore 64. Likevel gruet Hansegård seg i et helt år før han skulle begynne å koreografere alene i Kina.

– Som utlending og skral kung fu-utøver er jeg nederst på rangstigen her, og det er utfordrende å ta over kommandoen i et tempel med 750 år lange kampkunsttradisjoner. Det jeg var mest redd for, var om munkene ikke ville skjønne oppgavene mine. Men etter en måned her synes jeg nesten det er enklere å koreografere dem enn europeiske samtidsdansere. Og i tillegg er jeg nok blitt en jækel i Fantasi!

Bak glansbildet

Ikke alt har gått like knirkefritt. Når man ikke snakker samme språk, blir det lett misforståelser. Som den dagen ingen av munkene dukket opp på trening – fordi det var helligdag. Og hvordan mimer du å kjøpe en harddisk? 

– Det ble mange pinlige øyeblikk, men også kroppskommunikasjon som utleverer individene på en annen måte enn vanlig – snadder for forestillingen! sier Hansegård.

Enkelte ting har vært vanskeligere. I tempelet betraktes det å kue de yngre munkene som en del av opplæringen. I Norge ville de samme handlingene blitt betegnet som mobbing. Koreografen forteller at det også er spor av dette i 8:

– Jeg ønsker at denne forestillingen skal gå bak glansbildet av kung fu, og også presentere noen av de mindre komfortable sidene.

Sparker gjennom hatten

Hallgrims ensemble jobber utradisjonelt og kombinerer gjerne halling, breakdance, capoeira og samtidsdans.

– Jeg leter stadig etter nye måter å arbeide med de sjangrene som ikke er forbundet med kunstdansen. Samtidsdans er i stor grad skapt av kvinner med bakgrunn fra klassisk kultur, og denne gangen ville jeg gjøre det helt motsatte: Utfordre hele mennesket i åtte fysiske gutter som mangler danseutdanning, sier Hansegård.

Til tross for stor geografisk avstand mellom opprinnelsesstedene til kung fu og lausdans, mener koreografen at det finnes mange likheter mellom de to tradisjonene, særlig i bruken av sirkulær energi.

– Vi sparker ikke hatten, vi sparker gjennom hatten. Kung fu-munkene slår ikke fram til et tre, men innom treet og tilbake. Både lausdans og kung fu-tradisjonen fokuserer mye på dynamikken mellom flyt og eksplosjon, og kan endre følelsen av tid for de som ser på. På mange måter synes jeg lausdans ligger nærmere kung fu enn klassisk ballett, sier Hansegård.