Ikke perfekt, men ekte

Gabriela Montero fra Venezuela har gjort det til sitt varemerke å kombinere improvisasjon med et klassisk konsertrepertoar, og er kjent for å ta imot ønsker til improvisasjonstema fra salen. Lenge holdt hun den siden av seg selv hemmelig – helt til den berømte argentinske pianisten Martha Argerich hørte henne nærmest ved et uhell og overbeviste henne om at improvisasjonene var noe unikt hun burde ta vare på.

Som å snakke

– Jeg har improvisert helt siden jeg var bitteliten. Det har alltid vært svært naturlig for meg – på samme måte som å snakke. Min motivasjon kommer fra ønsket om å være helt tilkoblet min natur som kreativ person og artist. Forbindelsen til publikum er svært viktig – energien fra dem inspirerer meg. Jeg forsvinner inn i en egen verden, sier Montero. 

Hun er temmelig alene på sitt spesialfelt, men synes at et klassisk repertoar er mer enn velegnet til improvisasjon.

– Klassisk musikk er så rik og kompleks, som en fontene av harmonier, ideer, følelser og historier som bare venter på å bli uttrykt. For meg er det å improvisere på det klassiske språket min annen natur. Så fritt, så virkelig og så naturlig.

Ære til spontaniteten og friskheten

– Historisk sett var det ikke helt uvanlig at klassiske artister improviserte. Hvorfor tror du denne praksisen langt på vei døde ut?

– Det stemmer at det tidligere fantes klassiske artister som improviserte. Jeg tror at det er et talent som ikke kan læres, men ved siden av dette talentet er det viktig å være åpen om det og tørre å hoppe ut i det ukjente. Jeg tror klassisk musikk er blitt for hellig og guddommelig. De klassiske komponistene var mennesker av kjøtt og blod, med virkelige problemer, og ofte langt fra de mest glamorøse menneskene du kan tenke deg. Men for noen genier! Så hvorfor er vi blitt så redd for å gjøre feil i stedet for å ære spontaniteten og friskheten i klassisk musikk? Å utfordre lytteren og deg selv? Jeg tror det har mest med opptakets ankomst og illusjonen om at artister er perfekte å gjøre. Tenk hvor kjedelig det ville vært om det siste var riktig! Improvisasjon handler om å leve i øyeblikket og å skape et stykke som fødes og dør i løpet av kort tid. Der ligger dens skjønnhet. Det er ikke perfekt – det er ekte.

En konstant improvisasjon

– Hva er den rareste forespørselen du har fått når du har åpnet for ønsker fra publikum?

– Hm … en ringetone på en mobiltelefon.

– Har du noensinne nektet å ta imot et ønske?

– Ja, men bare fordi melodien enten var for monoton eller obskur og ukjent. Publikum ville sannsynligvis ha glemt melodien med en gang, og vært ute av stand til å følge temaet gjennom improvisasjonen. Og det er den morsomste delen!

– Du improviserte først over din mors godnattsanger. Var du ikke fornøyd med dem som de var?

– Hahaha! Det husker jeg ikke. Jeg var bare to år gammel den gangen.

– Improviserer du mye ellers i livet også?

– Mitt liv er en konstant improvisasjon. Bare en fleksibel og litt gal person med en sann eventyrlyst ville blitt konsertpianist og alenemor for to jenter.

«Jeg ante ikke at min konsert var så vakker!»

Montero er også solist på Griegs a-mollskonsert, som spilles under konserten med Eivind Gullberg Jensen og NDR Radiophilharmonie. Verket er blitt spilt under bortimot hvert eneste festspill siden 1953.

– Det er en ære å få spille Griegs konsert i hans hjemby. Den første gangen jeg fremførte dette verket med orkester var jeg 11 år gammel, og den siste gangen var med Lorin Maazel. Jeg har spilt det mange, mange ganger. Jeg elsker Grieg, hans fantasiverden, farger, mildhet og lidenskap. Jeg spiller konserten med masse følelser og mange kontraster. Jeg kan ikke fornekte den søramerikanske aromaen, men jeg tar hensyn til komponistens språk og kultur. Det er forresten en vakker anekdote om a-mollskonserten som binder sammen Norge og Venezuela. Da Grieg hørte den store venezuelanske pianisten Teresa Carreno spille verket, skal han ha sagt: «Madame, jeg ante ikke at min konsert var så vakker!»

– Helt til slutt: Vi tar gjerne imot ønsker om spørsmål, hvis du har noen!

– Vel, jeg vil gjerne bare forsikre meg om at publikum vet at jeg gjerne vil at de skal synge ut forslag til musikalske tema. Jeg håper noen synger en typisk norsk sang jeg kan improvisere over!