Jakter på øyeblikk hvor livet tar ny retning

– Hvorfor jeg valgte Not here / Not ever som utgangspunkt for denne danseforestillingen? Det er vanskelig å svare på, men jeg ville utforske situasjoner der vi vet at en endring må til, men ikke hva den skal innebære, eller hvilke konsekvenser endringen vil føre til, forklarer Sang Jijia på mandarin via tolk.

Koreografen som har base i Kina, er etterspurt i hele verden og jobber nå for første gang med et nordisk kompani. Med seg har han sin faste samarbeidspartner, den kjente jazz- og elektronikamusikeren Dickson Dee. Forestillingen har urpremiere 3. juni i Grieghallen.

Ny verden med moderne dansSang Jijias viktigste vendepunkt i livet var da han som 13-åring ble utpekt som folkedansstudent. En delegasjon fra kinesiske Minzu University reiste rundt i hans hjemby i Tibet for å rekruttere nye talent.  Den unge gjetergutten, som familien hadde tenkt skulle bli munk, viste seg å ha de riktige fysiske forutsetningene for å danse, i tillegg til en grunnleggende god rytmefølelse. I hele seks år ble Jijia trent i 20 ulike folkedanstradisjoner, hver med sitt sett av regler og bevegelsesmønstre. Da han på begynnelsen av 90-tallet så Kinas første dansekompani for moderne dans, ble han bergtatt av det store uttrykksregistret.

– Å se Guangdong Modern Dance Company åpnet en helt ny verden for meg. Friheten og spennet i moderne dans var veldig tiltrekkende, og jeg hoppet derfor av universitetet og begynte å jobbe med kompaniet i stedet. Men jeg har mye å takke utdanningen min for. Det la et godt grunnlag fysisk og gjorde meg i stand til å lett kunne plukke opp nye bevegelser, sier Sang Jijia.

 I årene som fulgte mottok ham flere internasjonale priser og stipend som førte ham til New York. Senere studerte han koreografi under William Forsythe i Tyskland og jobbet i hans kompani frem til 2006.

Komma og spørsmålstegnDe siste årene har Sang Jijia bodd i Kina, når han ikke er på turné eller har andre internasjonale oppdrag.

– Jeg merker jo at det er kulturelle forskjeller når jeg jobber med ulike kompani, men det er jo også slik at dans er et globalt språk. Når jeg starter å jobbe med dansere jeg ikke har møtt før, bruker jeg alltid tid på å finne ut hvordan de kan fylle ut forestillingene med egne historier og personlige uttrykk. Jeg legger opp til at danserne skal kunne improvisere og dele mye av seg selv. Det gir en spesiell energi til forestillingene, forteller Jijia.

Når han skal beskrive tematikken i Not here / Not ever bruker han komma og spørsmålstegn som metaforer. Han tar utgangspunkt i forholdet mellom mennesker, mellom mann og kvinne, individ og samfunn, og ser på de spesielle øyeblikkene hvor man stopper og spør seg hva som vil skje.

– Og det kan man jo lure på når det gjelder denne forestillingen også, smiler Jijia, og legger til at det er utrolig spennende å jobbe frem situasjonene med Carte Blanche-danserne.

 – Jeg gleder meg stort til å vise publikum resultatet!