Kult-trio til sjøs

– Jeg elsker å skrive musikk om havet. Jeg elsker å skrive om sjømannslivet. Mørket, og den rotløse, farlige eksistensen. Havnene, horene, råskapen ved livene deres. Havets egen mytologi.

Det sier Martyn Jacques, frontfiguren i tremannsbandet The Tiger Lillies, og ofte omtalt som «den kriminelle kastraten». I biografien hans heter det at han selv lærte seg å synge opera mens han bodde alene over en strippeklubb i Soho i London, og han spiller også trekkspill, piano og ukulele.

The Tiger Lillies er akkurat tilbake fra en turné i Australia. Nå står forestillinger i Frankrike for tur, før kulttrioen kommer til Festspillene med Skandinavia-premieren på Rime of the Ancient Mariner, som er blitt kalt en mellomting mellom en barokk film og en konsert.

Konsertforestillingen bygger på et dikt skrevet av den engelske poeten Samuel Taylor Colerigde (1772–1834), som blant annet har inspirert Iron Maiden og The Pogues.

Diktet forteller historien om en sjømann som dreper en albatross. Hele mannskapet straffes med tørke og død, og etter en rekke overnaturlige hendelser er det kun sjømannen som redder livet. Hans straff er å vandre angrende verden rundt, og fortelle hva han har opplevd.

– Dette er et innholdsrikt kapittel i litteraturen, og et stort emne å skrive sanger om. Min tolkning av diktet er ganske impresjonistisk. Jeg tolket det, og skapte mine egne scenarioer. Jeg diktet også noen egne små historier i sangene. Jeg fulgte ikke alle nyansene i diktet, men lekte heller med det, sier Jacques.

Den spøkelsesaktige stemningen i diktet blir gjenskapt av storslåtte projeksjoner, laget av San Fransisco-kunstneren Mark Holthusen. Projeksjonene gjør også at bandet, som er berømt for sine særegne live-opptredener, ikke kan se publikum.

– Jeg liker å jobbe med Mark og håper vi kommer til å gjøre mange flere prosjekter sammen. Sammenlignet med en mer tradisjonell konsert, skaper denne settingen en drøm, en atmosfære. Det gjør forestillingen både visuell og musikalsk, sier vokalisten.

Jacques dannet den britiske trioen i 1989. Musikken er en blanding av opera, signøynermusikk og Latinerkvarteret i Paris, og bandet står også bak musikalen Shockheaded Peter, som gjorde stor suksess på Det Norske Teatret i vinter. Selv karakteriserer Jacques stilen deres som «Tolvskillingsopera-punk».

– Det er holdningen, stilen. Noen folk elsker det. Noen skjønner det ikke. Det er også mange som ikke liker musikken og konsertene våre. De synes det er primitivt, ubehøvlet, repetitivt eller bare rett og slett dårlig. Men de er også ofte temmelig konservative, sier Jacques.

Han håper festspillpublikummet vil sette pris på forestillingen.

– Hvis ikke, håper jeg at de ser at den er unik. Dessverre er det ikke alle som setter det like høyt i dag.