Møter flyktingpolitikk med akrobatikk

Se for deg to mennesker på et springbrett, som vekselvis skyter hverandre opp i luften. Idet de lander synker de ned i et endeløst hav, på samme måte som tusenvis av mennesker på flukt over Middelhavet de siste årene har gjort, ofte med tragisk utfall. Bildet er fra hentet fra videoen til Cirkus Cirkörs nye forstilling Limits, som kommer til Bergen under Festspillene. Fem artister og en musiker vil innta Grieghallen med halsbrekkende øvelser i det som blir omtalt som en poetisk, komisk og vemodig forestilling. Tematikken har blitt skremmende aktuell – mer aktuell enn svenske Tilde Björfors noen gang skulle ønske. Det handler om å krysse grenser, både på kartet, i trapesen, i hodet og i hjertet.

– For voksne og barn som forlater alt de kjenner og setter kursen mot Europa i håp om et levelig liv, blir samarbeid et spørsmål om liv eller død. Det er det også for sirkusartistene. Forskjellen er jo selvsagt at de gjør det av fri vilje. Men uten samarbeid og full tillit til de andre i truppen, settes liv på spill, sier hun.

Grensebegrepet har Björfors jobbet med siden hun grunnla Cirkus Cirkör for over 20 år siden. Flyktningetematikken har opptatt henne siden rapportene om båtflyktninger for alvor nådde svenske medier i 2013.

– I strømmen av nyheter glir det aller meste forbi. Men dette ble jeg grepet av – ja, aldeles sjokkert. Jeg tenkte: Hva?! Det gikk opp for meg at mennesker døde som en konsekvens av at Europa stengte grensene, sier hun.

Hun bestemte seg for å sette seg nærmere inn i EUs flyktningpolitikk og Europas grensekontroller, hun oppsøkte mennesker som hadde vært på flukt for å prøve å forstå. Resultatet ble forestillingen Borders i 2015. I det oppfølgeren Limits er klar for scenen denne våren, er verden og Europa enda sterkere preget av flukt, frykt og stengte grenser.

– Du har sagt at det kjennes som om Cirkus Cirkörs eksistens – deres «raison d’être», er nettopp å møte flyktningsituasjonen Europa står i nå. Hvordan ønsker dere å bidra inn i debatten?

– Erfaringene fra virksomheten i og rundt Cirkör, et prosjekt som en gruppe unge mennesker bygde opp fra ingenting, kan bidra med verdifull innsikt i et Europa preget av frykt. Hver dag opplever vi fruktene av det å våge. Å tørre å stole på hverandre. Jeg kjenner en sterk forpliktelse som formidler av den kunnskapen vi har opparbeidet oss, sier hun.

Björfors forteller om en hodestups forelskelse i kunstformen nysirkus etter at hun første gang så en forstilling i Paris for over 20 år siden, og sammenligner opplevelsen med å se sitt nyfødte barn for første gang. Denne særegne blandingen av teater, akrobatikk, koreografi og musikk er blitt veien hennes, med stor V. Utforskning av grenser har blitt et livsprosjekt.

– Det var nettopp grenseoverskridelsen som tiltrakk meg. Å utfordre ikke bare de åpenbare fysiske grensene, men også de mentale og personlige. Grensene mellom kunstartene og blant de medvirkende av forskjellige nasjonaliteter. Befrielsen i å våge det man ikke våger og følelsen av at alt er mulig, sier hun.

– Vi må våge litt mer og ville litt mer, legger hun til.

I 2005 ble hun Sveriges første sirkusprofessor ved Dans- og sirkushøyskolen i Stockholm. Ett av forskningsprosjektene hennes var et tverrfaglig samarbeid med hjerneforskere, der man undersøkte kaoset som oppstår når man skrider over grensene. I ett av forsøkene kom det tydelig frem hvor viktig mental innstilling er i møte med noe vanskelig: Når to personer skyter hverandre til værs med springbrett, er det helt avgjørende hva de tenker på.

– Når artistene tenker på risikoen kommer de ikke i nærheten av like høyt opp i luften som de gjør når de tenker på mulighetene. Det mentale er helt avgjørende for å kunne gjennomføre, sier hun.

Ifølge Björfors inneholder alle former for grenseoverskridelse elementer av kaos eller uorden, som setter i gang kjemiske prosesser i hjernen som gir fysiske utslag i kroppen.

– I total forvirring ligger det også et potensiale for å lære noe helt nytt. De aller fleste har opplevd å lese om et tema, stange hodet i veggen og ikke forstå noen ting, før det plutselig går opp et lys og man får en ny innsikt, sier hun.

Europa står overfor et stort forandringskaos, og det finnes to mulige reaksjoner, ifølge Björfors. Den spontane reaksjonen er «stopp!» og «nei!» og man griper etter enkle løsninger som å stenge grensene.

– Endring lar seg bare ikke stoppe. Mye av treningen innen sirkusdisiplinene handler nettopp om hvordan man håndterer risiko og det ukjente. Vi øver på tillit, utholdenhet, spenst, styrke og samarbeid for å hele tiden bli bedre.

Øvelse i å mislykkes, er noe av det viktigste, forteller hun. En akrobat mislykkes kanskje to hundre ganger før hun får til en øvelse – det er en del av læringsprosessen.

– Det europeere trenger å øve seg på, er å bli bedre til å håndtere kaos. Vi kan godt stenge grensene og late som om det ikke skjer noe i resten av verden. Men det gjør det jo. Man kan stritte imot og holde igjen. Eller man kan forsøke å omstille seg ved å håndtere endringene. Inntar man en tilnærming med mulighetene i fokus, vil man være i stand til å omstille seg mye smidigere enn om frykten får styre, sier Tilde Björfors.

FAKTA/CIRKUS CIRKÖR