Mozart kommer til Bergen

Årets festspill vier en helt spesiell plass til den 80 år gamle amerikanske pianisten og komponisten som i sin tid skrev musikk som ingen ønsket å fremføre. Philip Glass brøt grenser med minimalistisk musikk uten de historiske tradisjonene og rammene som hans europeiske motstykker fulgte.

På 60-tallet reiste Philip Glass verden rundt for å hente inspirasjon – blant annet til India, Afghanistan og Afrika. Etter to år i Paris flyttet han i 1966 tilbake til New York, men heller ikke her var de tradisjonelle orkestrene og scenene interessert i arbeidet hans. Han startet derfor Philip Glass Ensemble og holdt konserter på undergrunnsscenens loft og gallerier. Under konserten PGE Retro: Philip Glass Ensemble i Peer Gynt-salen 27. mai, spiller Glass og ensemblet hans verker fra perioden 1969–1983.

I 1976 fikk han sitt gjennombrudd i med operaen Einstein on the Beach. Samarbeidet med regissøren Robert Wilson og sammensmeltningen av bilde, dans, musikk, språk og sang ble banebrytende.

– Jeg visste at Einstein on the Beach var noe helt nytt. Jeg visste at det utfordret det 20. århundrets konsept om ny musikk. Det var en stor glede for meg. Som ung mann elsker du den slags, nå finner jeg det mindre interessant, sa Glass i ett av sine møter med festspilldirektør Anders Beyer.

– Jeg har aldri arbeidet for pengenes skyld. Jeg kjørte stadig taxi etter at jeg passerte 40 år, selv om jeg var berømt, la han til.

Philip Glass er kanskje mest kjent for filmmusikken sin. Han ble Oscarnominert for både Kundun, The Hours og Notes on a Scandal. I tillegg har han samarbeidet med alle fra Twyla Tharp til Allen Ginsberg, Woody Allen og David Bowie. Glass gjestet Festspillene i 2010, da den første delen av Qatsi-trilogien ble vist til stor begeistring for publikum og presse. Nå er han tilbake med europapremieren på orkesterfremføringen av triologiens andre del Powaqqatsi – Life in Transformation, som er årets åpningsforestilling.

Filmene, som er regissert av Godfrey Reggio, tar utgangspunkt i Hopiindianeres ord for liv – «qatsi». I Grieghallen 25. og 26. mai opptrer Philip Glass i samspill med eget ensemble og Bergen Filharmoniske Orkester med Bergen Guttekor og Bergen Pikekor. «Powaqqatsi» er en betegnelse på noe som forbruker livskraften fra andre individer for selv å overleve. Filmen fra 1988 viser hvordan samfunn i den tredje verden utnyttes av de rike landene gjennom skildringer fra arbeid og tradisjon i afrikanske, latinamerikanske og asiatiske samfunn som kontrasteres med virkelighetsbeskrivelser fra vestlige storbyer. Forestillingens innhold og form spiller dermed direkte inn i temaet for årets festspill, som er grenser. Filmkollasjen følges av Philip Glass’ rytmiske og særegne musikk, inspirert av et mangfold av ulike musikkulturer.

Som sønn av en radio- og plateforhandler, fikk den unge Glass høre en masse forskjellig musikk.

– Det er som om han på et tidspunkt lot all musikken komme ut igjen, samtidig, i samme rom, sier festspilldirektør Anders Beyer.

Han har møtt og intervjuet Philip Glass flere ganger. Utdrag av samtalene ble i 2000 gitt ut i boken The Voice of Music – Conversations with Composers in Our Time. Under Festspillene møtes de to til samtale på nytt, denne gangen på Litteraturhuset.

Ifølge Beyer vil samtalen blant annet dreie seg om den kreative impuls.

– Jeg vil gjerne at Glass forteller hva som trigger ham – hva som får ham til å stå opp klokken fem hver morgen og for bryte grenser å skape noe nytt. Hvor henter han inspirasjon fra? Jeg vil gjerne at han deler noen av de grunnleggende erfaringene han har som menneske, komponist og musiker etter et langt liv i kunstens tjeneste, sier festspilldirektøren.