Musikken forteller meg hva jeg skal gjøre

Etter sin første konsert utenfor Russland i 1985, har Kissin spilt med ledende orkestre og dirigenter og opptrådt i verdens største konsertsaler. Han har også vunnet en rekke priser for sin innsats for klassisk musikk.

Tidligere i år svarte Kissin på noen spørsmål fra Jerusalem Post.

Du dykket ned i musikkens verden i ung alder. Plutselig hadde du veldig mange voksne rundt deg, og alle var opprømt over måten du spilte på. Hvordan føltes det for deg som barn?

- Det var helt naturlig, for helt siden tidlig i barndommen var det å spille piano min yndlingsaktivitet. Jeg tror ikke jeg brydde meg så mye om “den begeistrede reaksjonen” fra de som hørte på, men jeg likte å spille for andre. På min aller første solokonsert, som fant sted i The Composers’ House i Moskva da jeg var elleve og et halvt år gammel, ble det plassert mange stoler på scenen. Hallen hadde bare 600 plasser, og det kom mange flere. Da pianolæreren min, Anna Kantor, spurte meg etterpå om publikummerne som satt på scenen rundt meg hadde vært forstyrrende, sa jeg akkurat det jeg følte: “Nei, de hjalp meg!” For noen år tilbake, da jeg begynte å reflektere over disse tingene, innså jeg at min store glede av å  spille offentlig kom fra et stort ønske om å dele det jeg elsket og det som var viktig og kjært for meg.

Er publikum fremdeles viktig for deg?

- Ja, de er livsviktige for meg. Det er for dem at jeg gjør det jeg gjør. Jeg kan ikke forstå det når enkelte journalister spør meg om jeg prøver å glemme publikum når jeg spiller. Hvordan skulle jeg kunne glemme publikum og hvorfor i all verden skulle jeg prøve, når det er for dem jeg går på scenen?!

Opplevde du noen overgang fra vidunderbarn til moden musiker?

- Du vet, da jeg var liten, var det mange, blant annet profesjonelle musikere, som hørte meg og pleide å si at begrepet “vidunderbarn” ikke passet til meg fordi jeg spilte som en moden musiker.

Hva er drivkraften bak dine fremskritt i musikken?

- Selve musikken.

Har det vært noen fremskritt eller utvikling i musikken?

- Som alle kunstarter utvikler musikken seg hele tiden. Og dette gjelder også for andre ting enn kunsten: Hvis det ikke finnes utvikling, finnes det ikke liv.

Hvordan har din forståelse for musikk, av musikkens drama, forandret seg siden du var barn?

- Som barn hadde jeg en følelse mer enn en forståelse for musikk. Man kunne kanskje si en intuitiv forståelse. Det er selvfølgelig umulig å spille godt uten en naturlig følelse for musikk uansett alder, men etterhvert som man blir eldre er den følelsen alene ikke lenger nok.

Hvordan har ditt foretrukne repertoar forandret seg med tiden?

- Jeg tror ikke at det har forandret seg noe særlig. Så lenge jeg kan huske, har jeg hatt bred smak og forsøkt å utvide repertoaret mitt i alle mulige retninger. På den annen side presenterer jeg aldri et stykke for offentligheten med mindre jeg føler at jeg kan spille det godt.

Hvordan velger du nye verk?

- Det er veldig enkelt: Fra stykkene jeg elsker – og dem er det mange av. Vi pianister er utrolig heldige: Repertoaret for piano er så enormt at jeg bare kan håpe at jeg lever lenge nok til å lære alt det jeg har lyst til å spille.

Hvordan forbereder du et nytt stykke?

- Jeg har ingen spesiell metode. Jeg setter meg bare ned og begynner å jobbe – og så forteller musikken meg hva jeg skal gjøre. Deretter, på et visst stadium, etter at jeg har dannet meg min egen forestilling og er i stand til å utføre det, begynner jeg å høre på andres fremføringer av stykket og lærer fra dem. Selv når jeg ikke liker en fremføring hjelper det, for da vet jeg enda bedre hva jeg selv ønsker å gjøre.

Er omstendighetene i en komponists liv en faktor når du jobber med et nytt stykke?  

- For enkelte stykker er de det. Hvis de hadde en direkte innflytelse på stykket – som Beethovens “Måneskinnssonate”, for eksempel. Men musikken i seg selv er alltid det viktigste.

Hva er det viktigste du har å tenke på i forbindelse med en opptreden?

- Å nærme meg musikkens nivå så nært som mulig. Det er selvsagt bare de største opptredener som kan nå det i blant, men uansett: Vi burde alle forsøke å nærme oss det så langt våre beskjedne evner tillater.

Hva er du interessert i utover musikken?

- Selve livet. Forskjellige sider ved det. Noen av dem interesserer meg selvfølgelig ikke i det hele tatt. Som Sokrates sa: “Det er så mange ting i verden som jeg ikke trenger.” På fritiden liker jeg å lese, dra på sightseeing og tilbringe tid sammen med andre: Med venner og med folk som jeg ikke nødvendigvis kan kalle venner, men som jeg liker og synes er interessante.

En gang gikk jeg til en astrolog, som etter at han satt opp fødselshoroskopet mitt, sa til meg: “Av de 10 planetene, har du sju i luften og ingen på jorden. Det er derfor du ikke bryr deg om materielle ting, men du er interessert i ideer og du liker å tilbringe tid med folk som gir deg interessante ideer.” Jeg kunne ikke ha beskrevet meg bedre selv.