Øver intenst til War Requiem

– We need to fix this, sier dirigent Andrew Litton og blar tilbake i notene. Det er søndag kveld og nesten 200 korister er samlet i Peer Gynt-salen for å finterpe korpartiene i War Requiem. Benjamin Brittens storslagne korverk mot krig blir framført på Festspillenes avslutningskonsert 5. juni. I de siste dagene før konserten er det stort sett lange prøver hver eneste dag.

– Dere må synge dette med mer følelse. Jeg vet dere er slitne, men dere må bare gi det til meg, oppfordrer Litton. Det er sistedelen «Libera me» som er bøygen.

– Det var jo ganske slemt av Britten å spare de vanskeligste korpartiene til slutten av verket, smiler han.

War Requiem er en kraftanstrengelse på flere plan. Over 200 korister er med. I tillegg til sangerne fra Bergen Filharmoniske Kor, Collegium Musicum og Kor Vest som er samlet denne kvelden, deltar også Bergen guttekor og Solihull School Boys' Choir. Og i tillegg til Bergen Filharmoniske Orkester, står det et eget kammerorkester på scenen, med egen dirigent, Halldis Rønning.

– Utfordringen er å putte alle delene sammen til et hele, sier Litton. Nå øver jeg med guttekoret på dagen og med de andre korene på kvelden. Og kammerorkesteret med sine solister øver for seg. Det er ikke før siste kvelden før konserten at vi får spilt verket som en helhet.

Den amerikanske sopranen Emily Magee er solist med koret denne kvelden. Hun har sunget War Requiem flere ganger, og er ikke i tvil når hun skal karakterisere stykket:

– It’s brilliant! Det er et av de store mesterverkene i vår tid. Og det er et veldig samlende stykke, et stykke som fører oss sammen som mennesker på et dypt og rørende plan.

– Britten er jo kanskje mest kjent for operaene sine. Men han har noe av det teatrale fra operaen med seg inn i dette verket også, forklarer Andrew Litton. Det er en dialog her, nesten som i en opera, mellom den tradisjonelle latinske rekviemsteksten, fremført av koret og symfoniorkesteret, og poeten Wilfred Owens dikt som blir framført av solistene og kammerorkestret. Det er en fascinerende musikalsk idé.

Verket ble skrevet til nyåpningen av katedralen i Coventry i 1962.

– Britten var pasifist, og dette er et rekviem skrevet på bakgrunn av krigens ødeleggelser. I katedralen i Coventry har du utsiktene til ruinene av den gamle, som ble rasert av tyske bomber under 2. verdenskrig. Det er et stykke som uttrykker en dyp sorg over grusomhetene vi mennesker gjør mot hverandre, og dermed et veldig tidløst stykke. Owen døde jo selv svært ung i 1. verdenskrig, det gir en ekstra dybde til det.

Prøven fortsetter, og kormester Håkon Matti Skrede innstuderer rytmikk og intonasjon: – Basser, nå vil jeg høre at dere komme inn riktig, formaner han. Og: – Den tonen der er alltid sur! Men legger trøstende til: – Den jo også vrien som bare tusan.

Og etter nok en gjennomgang begynner det å sitte. – Much better, sier Litton. – Det der høres veldig bra ut, sier Skrede.

Det er pause. 

I dag fortsetter prøvene på Oseana på Os med kor og symfoniorkester. Tirsdag 4. juni samles alle korene og de to orkestrene i Grieghallen til en felles gjennomgang. Onsdag 5. juni kl. 18.00 fremføres War Requiem og avslutter Festspillene 2013.