Pianisten som sier ja

Christian Ihle Hadland har nok å henge fingrene i under årets festspill. Han er den som skal bringe oss a-mollkonserten sammen med Bergen Filharmoniske Orkester, han skal spille Grieg og Schubert på Troldhaugen, og sammen med Henning Kraggerud fremfører han Bull, Grieg, Halvorsen, Sinding og Kreisler. I tillegg spilte han Griegs «Bryllupsdag på Troldhaugen» på åpningen. Men så måtte pianist Khatia Buniatishvili plutselig trekke seg fra konsertene med Truls Mørk, grunnet et oppdrag for Obama, så der steppet Ihle Hadland jammen også inn. Til sammen er det blitt ti konserter. Fredag 1. juni må han etter jubileumskonserten skynde seg videre til Troldhaugen.

20 minutter og alt i boks

 – Er du en veldig sporty mann?

– Vel, det var ikke så spontant. Repertoaret på den første russisk aften-konserten med Truls Mørk, med Rachmaninoff og Sjostakovitsj, har for eksempel Mørk og jeg spilt fem–seks ganger før. Mens den andre konserten, med Sjostakovitsj og Tsjajkovskij, var litt verre. Men da jeg bare fikk øvd 20 minutter helt for meg selv fire timer før, føltes det greit.

– Du låter fremdeles ganske spontan i mine ører?

– Jo, men jeg har også sagt mye nei. Når jeg blir spurt om noe, får jeg en klar fornemmelse av om jeg vil gjøre det eller ikke, i tillegg til at jeg må se fort på timeplanen. Når jeg sier ja, er det fordi jeg både kan og vil, og det jeg er blitt bedt om å gjøre i årets festspill er slike ting jeg utelukkende har satt pris på.

Han har også sagt til Aftenposten at han synes en stort sett burde befatte seg med det som ligger ens hjerte nærmest.

– Det er jo sagt med et skeivt smil. Jeg tror ikke jeg hadde lært så mye hvis absolutt alt jeg gjorde hele tiden bare var det jeg aller helst ville gjøre. Vi må også ha noen motbakker. Ikke mange, men noen.

– Hva er Festspillene for deg, annet enn et sted du er mye på jobb?

– Jeg har fulgt med på festivalen siden jeg var liten, og drømt om å være med på den, ikke minst har jeg siklet etter å spille a-mollkonserten, som jeg jo skal nå på jubileumskonserten. Festspillene er så annerledes, så unorsk, man kommer til Bergen i mai-juni, og byen koker, er full av musikk, teater, dans – en veldig fortettet atmosfære av kunstneriske uttrykk. Og det er en entusiasme blant publikum – det er givende å spille for folk som vil bli spilt for, som vil høre nye ting. Jeg ser alltid frem mot denne perioden av året.

Spesielt for Bergen er også at de har fostret komponister som Grieg og Sæverud, store komponister som også hadde fantastiske hus, sier Ihle Hadland.

– Det er en av de tingene som virkelig hever Festspillene i Bergen, at de kan invitere til en konsert hvor det blir spilt på flygelet til Grieg, der Grieg bodde. Jeg har vært på Troldhaugen som turist og som utøver mange ganger, og akkurat dette forholdet er alltid like spennende, det fortaper seg ikke.

Grieg tar hensyn til alt

 Selv om Ihle Hadland lenge har siklet etter å fremføre a-mollkonserten, sier han samtidig at den ikke er den vanskeligste.

– Nei, den er ikke det. Når jeg skal spille de aller vanskeligste stykkene på en konsert, er det nesten ikke noe morsomt lenger, fordi det er så mye som kan gå feil. Med Grieg er det for så vidt ikke det at det ikke er så vanskelig, men det er så godt skrevet. Man er litt alene i forgrunnen, blander seg litt med orkestret – og så kommer det en pause når man trenger det aller mest. Det er disposisjonen som er så bra, man kan spille mange roller, gå inn og ut av rampelyset.

– Hva er aller mest vanskelig?

– Rachmaninovs 2. pianokonsert er utrolig vanskelig. Den 3. er regnet for å være den aller vanskeligste, og den skal jeg gå i gang med nå. Jeg har kjent det verket ut og inn i årevis, men aldri satt meg ned med notene og øvd det inn. Der har det bare vært ærefrykt. Men man kommer ikke særlig langt med å være redd.

– Lette nerver kan kanskje være kledelig?

– Ja, mye adrenalin kan også være bra. Men jeg tenker også at komponister er intelligente, rasjonelle mennesker som lager noe som tross alt vil være mulig å spille, så jeg stoler på at det kommer til å gå til slutt.

FAKTA/CHRISTIAN IHLE HADLAND

• Født 1983 i Stavanger, begynte å spille piano som åtteåring. Debuterte 15 år gammel med Kringkastingsorkesteret. Fra 1999 studerte han under professor Jirí Hlinka.

• Han har spilt med samtlige norske symfoniorkestre og mottatt en rekke priser. Har spilt på hvert eneste festspill siden 2004.

• Som den første norske solisten er han valgt ut av BBC til deres prestisjefylte ordning for unge musikere, New Generation Artists, som bl.a. innebærer konserter med BBCs symfoniorkestre i England, Skottland og Wales, og studioinnspilling i London.

• Ihle Hadland er kunstnerisk leder for Stavanger Kammermusikkfestival sammen med den svenske klarinettisten Martin Fröst.