Se opp for Musica Mobile!

– Det er et utendørsteater inspirert av teatre sør i Europa. Vi har reist rundt på festivaler og opplevd grupper som gir gigantiske utendørsopplevelser, og syntes tiden var inne for å gjøre noe lignende selv, sier Anne Marit Sæther i Cirka Teater, instruktør for forestillingen Musika Mobile.

Hvordan snakke til militærkorpsEt sirkus med en demonisk direktør busser av gårde i sin gigantiske spilledåse på hjul for å stjele publikum der de kan finne dem, og kommer brasende inn i en fredelig korpskonsert. Det kommer til kamp mellom sirkusdirektøren og korpsdirigenten om publikums gunst.

– Scenograf Gilles Berger hadde lenge drømt om å arbeide med musikk, lyder, å skape instrumenter som ingen har sett tidligere. Derfor kjøpte vi en gammel buss, sagde den i to, lagde utsvingende tak og vegger og alskens rare musikalske innretninger med belger, piper og rør. Det er mye mekanikk, hydraulikk og sterke fysiske lover i sving – noen av innretningene strekker seg 3–4 meter opp i været. Det er altså et stykke ingeniørkunst i tillegg til en musikalsk opplevelse, sier Sæther.

Teaterkompaniet hyrte komponist Trygve Brøske til å skrive ”musikk for korps og buss”. Et korps har i det minste kjente instrumenter, selv om Brøske ikke har skrevet tradisjonell korpsmusikk for Luftforsvarets Musikkorps. Men hvordan komponerer man musikk til instrumenter ingen før har sett?

– Brøske har vært på verkstedet og sett hvordan instrumentene blir til, hørt på opptak, vi har stemt orgel- og trommelyder underveis og i det hele tatt samarbeidet oss frem.

– Jeg tenker på et korps som litt stramme folk, men her inngår de jo i forestillingen med dans, spill, løping og klatring. Er det bare mine fordommer mot korps?

– Jeg hadde de samme fordommene. Jeg var litt engstelig, visste for eksempel ikke hvordan man snakker til et militærkorps. Men så viste det seg at de er en gjeng med gjøglere.

Også gjestedirigent Torodd Wigum avslører at han kan mer enn å dirigere, sier hun.

Handler om kommunikasjonDe kaller Musika Mobile en forestilling om motsetninger. Mellom mennesket og maskinen, støyen og musikken, det loslitte og det blankpolerte. Motsetningene jevnes ikke ut, men brukes som forutsetninger for tilnærming.

– Et sirkus på felgen, som det har gått dårlig for i det siste og som bare står igjen med en tubaist, en spilledåse og en sirkusprinsesse, møter korpset med sine uniformer og sine ressurser: Det frekke, farlige fra gata møter det etablerte. Det viser seg, etter mange kollisjoner i kampens hete, at det faktisk er best når alle spiller sammen. Det handler om å finne et sted hvor begge kan kommunisere.

Når de finner det, uten å tape særegenhetene, oppdager de at lydbildet også blir bedre, sier Sæther.