Stemmer som teller
- Hjem
- Festival
- 2020-og-tidligere
- Artikler
- Stemmer Som Teller
- 28. februar 2012
"Det er få kunstnere i dag som mener noe offentlig utover støtteordninger og kulturpolitikk. Jeg ønsker å veie opp for den rådende trenden av privatutleverende, selvforherligende populærkultur som vi ser alt for mye av" skriver Maja K. Ratkje, som har kuratert konsertserien Voices That Matter.
Maja SK Ratkje. Foto: Fabrice Allard
Av alle instrumenter er stemmen det mest personlige. Lyden av en stemme oppfattes og lyttes til på en annen måte enn alt annet. Gjenkjennelsesfaktoren spiller selvsagt en viktig rolle her, i og med at de aller fleste av oss hører og har en stemme selv. Og så er vi slik utviklet at vi er i stand til å gjenkjenne lyden av stemme framfor andre lyder. Det skal mye forvrengning til før vi ikke lenger hører at det er en stemme. Det viser seg også at vi kan bedømme avstand og retning bedre enn med andre lyder. Dette er selvfølgelig utviklet for at vi skal kunne kommunisere og overleve bedre i opprinnelig mye farligere omgivelser. Alle som bruker stemmen som instrument har berørt det enorme uttrykkspotensialet som ligger latent rett og slett fordi man tar i bruk det viktigste organet for mellommenneskelig kommunikasjon, og som dessuten er uløselig knyttet til den livsviktige pusten.
Å bruke stemmen kan i kraft av sakens natur aldri bli upersonlig. Men er det dermed sagt at man har 'en stemme'? I overført betydning betyr dette å gi stemme til noe man tror på, og det er et langt skritt å ta fra å kun formidle en stemning eller oppfylle noen kriterier for hvordan man bruker stemmen, instrumentet eller komposisjonsferdighetene ”riktig”.
Det er få kunstnere i dag som mener noe offentlig utover støtteordninger og kulturpolitikk. Jeg ønsker å veie opp for den rådende trenden av privatutleverende, selvforherligende populærkultur som vi ser alt for mye av. I serien Voices That Matter (’stemmer som teller’) har jeg prøvd å samle noen aktuelle stemmer. Gjennom fem konserter presenteres radikalt ulike måter å bruke stemmen på, både den fysiske stemmen og den i overført betydning. Fra mine samarbeidspartnere og kolleger har jeg valgt ut et bredt spekter av kunstnere som alle har noe på hjertet.
Kort om programmet:Uten pusten er vi fortapt. Uten stemmer som teller ligger vi også tynt an. Den engelske improvisasjonskunstneren Phil Minton sier at alle som har pust i seg kan være med i hans Feral Choir. Her stiller alle likt, uavhengig av bakgrunn, klasse og musikalske ferdigheter. Hvem som får være med i Bergen er en overraskelse. Opplev en konsert med Feral Choir i Logen 1. juni, og du vil smile inni deg lenge etterpå. På samme konsert, som for øvrig har fått tittelen New Concept of Choirs, skal stemmekunstneren Stine Janvin Motland urframføre et nytt stykke av Øyvind Torvund, bestilt spesielt for denne anledningen, og så skal Det norske jentekor framføre mitt sceniske verk ”Ro – Uro” inspirert av folkemusikk og despoter.
En av vår tids virkelig store stemmer er amerikaneren David Moss. Det føles fantastisk å få presentere ham under Festspillene. Opplev ham i Logen 31. mai. Flere sterke soloer får vi 2. juni, i Logen det også, med den kontroversielle og frittstormende støy-kunstneren Dave Phillips, stemme- og theremin-virtuosen Makigami Koichi (kjent for samarbeider med blant annet John Zorn og Otomo Yoshihide) og Tone Åse som skal framføre en lydnovelle på Bergensk!
Det engelske gambe-ensemblet Fretwork knytter ny og gammel tid sammen i verker fra Purcell og Gesualdo til Tan Dun og Ratkje. Den norske forfatteren Karin Sveen, som er kjent for sine våkne politiske innlegg i Klassekampen og Dag og Tid, presenteres her med et dikt som hun vil lese selv, ET OS, som verket mitt, ”River Mouth Echoes”, er direkte inspirert av.
Til seriens første konsert har jeg invitert med meg kunstneren HC Gilje til å lage et spesielt rom med lyd og lys i Johanneskirken 25. mai. Det blir også mitt eneste bidrag som musiker selv i denne serien.
MAJA SK RATKJE
