Strømgren: Språket som frigjør

Jo Strømgren Kompani kommer til Festspillene med forestillingen Eksperimentet, som nylig hadde premiere i Estland, og er blitt spilt i Litauen, Russland, Hviterussland og Polen. Forestillingen er blitt mottatt med alt fra ettertenksomhet til voldsomme latterkuler.

Må lide til beste for utviklingen. – Vi har turnert mye i Øst-Europa og har et godt rykte der, sier Jo Strømgren. Det er morsomt å spille der også med vårt materiale, for folk har vært gjennom så store omveltninger, noe som gir dem humor og distanse. I Vest-Europa, hvor man ikke har opplevd så mye, kan folk være litt mer selvhøytidelige, sier han.

I Eksperimentet har fire patriotiske kvinner meldt seg frivillig til et eksperiment. Laboratoriet virker trivelig og ufarlig, men etterhvert aner de ugler i mosen.

– Verdenshistorien er proppfull av tilfeller hvor enkeltmennesker har måttet gjennomgå for det godes sak. Makthaverne har fra tid til annen bruk for å prøve ut noe, og så bruker de argumentet «til samfunnets beste» som retorisk poeng. Vi kommer jo fra lille Norge, men jo større og mektigere landet er, desto større avstand er det mellom enkeltindividene og makthaverne, og vanskeligere å avdekke slike ting. Vår oppgave som teaterkompani er å reflektere over hva vi ser, og i neste omgang sørge for at publikum får reflektere, på en annen måte enn når man leser om disse tingene i avisen, sier han.

– Du kaller det teaterkompani, ikke dansekompani?

– Vi snur oss etter vinden, vi. Alt etter hva slags type festivaler som inviterer oss. Er det en dansefestival, heter vi dansekompani. Men skal jeg være ærlig, er det jo teater vi holder på med. Her er skuespillere, som snakker.

Ikke slurve med uttalen. Apropos snakker: Også i denne forestillingen er scenespråket, som så ofte før hos Strømgren, kaudervelsk. Vi lurer: Fins det noen grammatikk her, et system? Bøyes for eksempel verb i tider, er det mange kasus, og mange unntak fra reglene?

– Nei, slett ikke. Vi velger jo et annet språk for å sette publikum og oss selv  fri, ikke for å lage et nytt system. Teaterteknisk er problemet for en skuespiller ofte å si slike ting som «Jeg elsker deg» med overbevisning. De har også ofte en skrekk for å ikke klare det. Dette er en måte å frigjøre seg fra den problemstillingen på, slik at vi kan konsentrere oss kun om innlevelse og motivasjon, sier Strømgren.

– Er kaudervelsken nøye innøvd, eller improviseres den frem hver dag?

– Vi kan når som helst spille forestillingen på norsk. Det foreligger et manus, hvor alt kommer klart og tydelig frem. Men ordene er forskjellige fra gang til gang. Det eneste jeg er beinhard på, er uttalen av nonsensspråket.

– Så ordene er det ikke farlig med, men derimot uttalen?

– Nettopp. Jeg trodde dette grepet skulle holde i én oppsetning kanskje, som en artig idé. Men etter flere oppsetninger med dette prinsippet, etter for eksempel 200 forestillinger i 25 land bare i år, har vi erfart at folk kommer ikke på forestillingene våre fordi de synes det er en morsom idé. De kommer fordi de forstår mer.

«Eksperimentet» foregår på DNS 7. juni kl. 19.00 og 8. juni kl. 18.00.