Tett på virkeligheten

– Teatret har et fortrinn som ikke dagspressen eller tv har. I teatret kan vi dvele ved problemstillingene, motsi oss selv, vi kan løfte frem ulike holdninger som brynes mot hverandre. Vi kan la en person spille flere karakterer – og styre perspektivet. Teatret har en særegen mulighet til å springe mellom den dokumentariske virkeligheten og fiksjonen. I teatret er det virkelige mennesker på scenen, i det samme rommet som publikum. Det utgjør en viktig forskjell, sier Kristian Lykkeslet Strømskag, en av de to skaperne av forestillingen Kjære Europa. 

Det er den høyst aktuelle flyktningkrisen kompaniet Kristian&Uwe skal undersøke. Det gjør de ved å pendle mellom forskjellige ståsteder: fra storpolitikken til enkeltskjebner, fra båter i Middelhavet til oss i Norge som ser det på avstand.

– Det er et forsøk på å bruke teatret til å fortelle andre historier, eller fortelle historiene på en annen måte, sier Strømskag.

– Utgangspunktet er tre mennesker på en scene som prøver å forstå flyktningkrisen. Ikke ulikt slik vi alle prøver forstå den. Og vi vet jo alle at det går an å forholde seg til situasjonen på ett nivå, men så glir det fort unna. Det er ingen grunn til å moralisere over det. Vi kan føle det vanskelig både som enkeltmennesker og som samfunn å takle det, dessuten å vite hva vi kan gjøre. Men det er ikke umulig, det går an å finne noen små bidrag. For oss gir teaterformen en mulighet til å si noe som kanskje ellers ikke ville bli sagt, sier han.

Strømskag har tidligere arbeidet med såkalt virkelighetsnært teater i flere sammenhenger. Han har laget teater om soldater hjemvendt fra krig, om nasjonalisme, om eventyrlystne Kongo-farere.

– Min ambisjon er å bruke teateret til å gå inn i samtiden, og det må ligge et personlig, politisk engasjement til grunn. Jeg snakker om en politisk klang, eller undertone. Selve tematikken bør være viktig for oss som lager teater, det må komme fra et sted i oss selv, sier Strømskag.

Arbeidet med forestillingen beskriver han som gruppearbeid.

– Forestillingen står tett på virkeligheten, og vi håper historien kan gjenspeile et her og nå. Da er det viktig at skuespillerne kan bruke seg selv fritt, bruke sine liv og sine erfaringer til å undersøke  situasjonene.

At tematikken står tett på virkeligheten er også grunnen til at tekstforfatterne Uwe Cramer og Strømskag forandrer deler av innholdet, og programteksten, helt frem mot urpremieren.

– Oppsetningen krever det. Vi kan ikke forhåndsprodusere tekstene nå. Det ville være naivt. Eller kanskje til og med respektløst. Forestillingen må forholde seg til virkeligheten den spilles i, sier Strømskag.

– Hva kan Kjære Europa si oss publikummere?

– Jeg tenker at medfølelse fra sofakroken er bra til sitt bruk, men det blir selvopptatt hvis vi ikke løfter blikket ut av stua og ser hvordan verden ser ut. Kjære Europa forsøker å løfte blikket. Det er krise i Europa. Vi føler kanskje at Norge ligger i utkanten, men vi er som nasjon involvert både med båter i Middelhavet og som destinasjon for flyktninger. Det krever noe av oss som enkeltmennesker og som nasjon. Empatien må omsettes til handling.

FAKTA

Kristian Lykkeslet Strømskag (f. 1980)Utdannet dramaturg ved Humboldt Universität i Berlin. Dramaturg ved Nationaltheatret, og husdramatiker ved Dramatikkens Hus. Tidligere arbeidet ved Teatret Vårt, Rogaland Teater, Den Nationale Scene og Kabul Teater i Afghanistan