Utvisker skillet mellom sal og scene

«Mitt første ekteskap var veldig fornuftig. Han var pliktoppfyllende og sånn, men det var gørr kjedelig».Under Festspillene i 2014 satt regissør og skuespiller, Vibeke Flesland Havre, i en campingvogn på Festplassen. Utenfor, på gresset, var det solstoler og inne var det vafler og videokamera. Her samlet hun inn historier fra byens innbyggere, og de som ønsket det ble filmet og vurdert for teaterprosjektet Folkets festspillscene. Den første forestillingen presenteres under Festspillene 2015.Alle mennesker har en historie, og selv om livsfortellingene er svært forskjellige, har de også mange fellestrekk. Det dreier seg om håp, tilhørighet, frihet og kjærlighet. Det handler om svik, redsel og lengsel. Men mest av alt forteller vi historier om å skape et meningsfylt liv - hva nå enn det betyr for hver og en av oss. Historiene definerer oss og vi definerer historiene.Blant fortellingene som ble samlet inn på Festplassen i Bergen under årets festspill, var det både hverdagsepisoder, eksistensielle kriser, drømmescenarioer og søte hemmeligheter. Det var brutale fortellinger og det som fortellerne selv beskrev som banale historier. Rundt tyve personer besøkte campingvognen disse maidagene, og flere tok kontakt på e-post i etterkant. Når bruddstykker av disse livsfortellingene settes sammen, danner de en større fortelling om hva det vil si å være menneske.«Nå orker jeg ikke lenger å holde ting inni meg, for jeg holder på å sprenge fullstendig. Hvis jeg ikke får det ut så renner bare tårene.»Bak Folkets festspillscene ligger et ønske om å skape scenekunst som tar utgangspunkt i de virkelige historiene. Vi vil ha mennesker med ulik bakgrunn til å medvirke i, og utvikle forestillingene. Ikke fordi de skal overta en skuespillers jobb, men fordi de skal være seg selv på scenen. Fremover skal en gruppe historiefortellere og «hverdagseksperter» møtes for å utvikle forestillingen. Vibeke Flesland Havre er prosjektleder. Det er et profesjonelt apparat rundt dem, og de dramaturgiske rammene er klare. Fortellerne blir som medlemmer av et orkester. De har hver sin særegne stemme og når disse settes sammen, skapes det et enda større mulighetsrom. Gjennom forestillingen skal publikum få knagger til å henge sine egne historier og refleksjoner på.Folkets festspillscene er inspirert av blant annet Bürgerbühne i Dresden og Borger Scenen ved Århus teater. Her har de laget flere forestillinger som involverer, og bygges opp rundt, mennesker som vanligvis ikke går i teateret. Borgerscenene er blitt svært godt mottatt, og har ført til at flere oppsøker teateret - folk som tidligere ikke har hatt et forhold til scenekunst. Folkets festspillscene i Bergen er planlagt som et flerårig prosjekt og blir en del av et større nordisk nettverk som har fokus på å styrke dialogen mellom publikum og kulturinstitusjonene, og særlig da teateret. Organisasjonen Norsk publikumsutvikling holder sin årskonferanse i Bergen denne uken, og temaet er kunst og medvirkning. Her presenter vi arbeidet med Folkets festspillscene så langt.«Og han var en torpedo i Oslo, to meter høy, karismatisk, blåøyd. En jævel av en fyr som klippet brystvortene av med neglesaks på folk, hvis de ikke betalte det de skulle. Og samtidig var han verdens kuleste, og jeg ble venn med ham».«Det skapende mennesket» er et begrep som er mye brukt. Det viser tilbake til den tyske forfatteren og filosofen Friedrich Schillers tanker på slutten av 1700-tallet. «Kun når mennesket skaper, er det fullt og helt et menneske» konkluderte han. Gjennom skapende prosesser, og gjennom kunst, finner mennesket en indre frihet. Og slik blir man også i stand til å håndtere den ytre frihet.Det er viktig å få flere stemmer inn i kunsten. Folkets festspillscene utforsker grenselandet mellom virkelighet og teater, autentisitet og skuespill, og på denne måten skapes også nye sceniske uttrykk. Målet er et kunstnerisk forum for utveksling og utprøving av ideer og å lage teater med lav terskel og stor takhøyde.Å lytte og bli hørt er en vesentlig del av det å være medmennesker og samfunnsborgere. Ved å representere et snitt av befolkningen, og la mennesker med forskjellig bakgrunn fortelle om sin virkelighet, sikrer vi et større mangfold på teaterscenen - og kanskje i salen. Muligens kan også forestillingene under Folkets festspillscene gi større forståelse og øke engasjementet for hverandre og samfunnet.Kunst har en viktig demokratisk funksjon. Derfor er det synd at mange opplever seg fremmedgjort når de kommer i teateret. At det som skjer der ikke angår dem. Et grep for å endre på dette er å utviske skillet mellom sal og scene og invitere flere inn til å medvirke i prosjektene. Av de tyve personene som er interessert i å medvirke i Folkets festspillscene, har bare tre sett en teaterforestilling etter barneskolen. Dette prosjektet er én måte å gjøre teaterformen mer relevant og tilgjengelig på.«Jeg drømte om å seile. Neste dag fortalte jeg det, og så kom det en mann med koffert som trengte mannskap til båten sin!»

Denne artikkelen ble også publisert i Bergens Tidende 01. oktober 2014.