Vi må alltid sette publikum i forsetet

Publikumsutvikling er blitt et område som de fleste seriøse kulturaktører helt naturlig arbeider med. Verktøykassen blir stadig tyngre, og det er mange gode tiltak og prosjekt der ute. Jeg er derfor svært glad for at Festspillene nylig mottok den gjeve publikumsprisen delt ut av Norsk publikumsutvikling. Juryen fremhevet det langsiktige strategiske arbeidet og vektleggingen av medvirkning, samarbeid og kunstnerisk integritet.

Det er mange som fremdeles forbinder publikumsutvikling kun med kommunikasjon og markedsføring. Jeg vil imidlertid understreke at det ikke minst handler om å arbeide grundig med den kunstneriske programmeringen - og faktisk kunstinstitusjonens selvforståelse.

Festspillene skal øke publikumsoppslutningen og bidra til kunstnerisk utvikling. Vi skal involvere flere stemmer, nye perspektiv og fortellinger, og gjennom dette fremme interessen for det kunstneriske programmet. Festspillene skal ha godt tilbud til alle - uansett alder og interesser. Grunnen er selvsagt at vi mener at kunst og kultur har en viktig funksjon i samfunnet. For uten kulturen og dens fortellinger om hvem vi er, risikerer vi å bli redusert til klienter og kunder, og det vil være et tap vi som samfunn ikke kan tåle.

I Festspillene begynte vi en grundig strategiprosess i 2012. Den ga oss mer kunnskap om hva som skulle til for å fastholde og utbygge Festspillenes posisjon. Det ble blant annet foretatt en rekke intervjuer med interessenter. Tilbakemeldingene var at Festspillene holder et høyt kunstnerisk nivå. Mange påpekte likevel behovet for å forynge, fornye og engasjere bredere. Ønsket om en sterkere lokal forankring og et mer mangfoldig program gikk igjen.

På godt tre år er Festspillene på avgjørende punkter blitt en annen organisasjon enn tidligere.

Vi har opplevd en betydelig økning i besøkstall. Det totale besøkstallet på årets festspill overstiger 104.000. Det er en økning på over 30 prosent fra snittet de ti siste årene. Billettsalget har økt med 31 prosent og var i år på over 35.000 billetter (eks fri- og sponsorbilletter). På de betalte arrangementene ser vi at andelen førstegangsbesøkende har gått opp fra cirka 16 prosent i perioden 2008-2012 til 23 prosent de siste tre årene.

Det er likevel ikke snakk om en revolusjon, men en evolusjon. Spesielt utfordrende er det å nå yngre publikummere. Selv om flere har kjøpt de rabatterte Under 30-billettene i år, har likevel snittalderen kun sunket fra 49,6 år fra den foregående strategiperioden til 49 år i den inneværende periode.

Vi får imidlertid tilbakemeldinger fra omverdenen om at Festspillene nå oppleves som mer åpen, synlig og inkluderende, og vi er stolte av resultatene vi har oppnådd så langt.

Et av de viktigste grepene i publikumsutviklingen har vært å skape gode relasjoner til flere samarbeidspartnere - partnere som har andre nedslagsfelt enn Festspillene. Vi samarbeider med over 40 ulike aktører i kulturlivet og har blant annet laget arrangementer sammen med en ressursgruppe i Det felles innvandrerråd og Bergen Internasjonale Kultursenter. Vi samarbeidet med unge kreative miljøer og kafeer i Skostredet, og vi har laget hip hop-happeninger med Kollibri - Children at Risk Foundation på skateplasser i sentrum og på Sletten. Vi har satset på satellittarrangement i regionen og samarbeider også med private partnere om arrangementer rettet mot spesielle grupper.

Viktige stikkord i det strategiske arbeidet har vært medvirkning, og å koble profesjonelle og ikke-profesjonelle. Det er Folkets Festspillscene et godt eksempel på.

Folkets Festspillscene er et samarbeidsprosjekt mellom Festspillene i Bergen og Den Nationale Scene. Prosjektet bygger på erfaringer fra tyske og danske borgerscener der publikums egne historier danner utgangspunkt for forestillingene, og publikum er direkte medvirkende i den skapende prosessen. Rammeverket rundt forestillingene er profesjonelt på alle plan.

Folkets Festspillscene skal lage teater med lav terskel og stor takhøyde. Målsettingen er tredelt: Vi vil rekruttere nytt publikum til teateret, vi vil engasjere og vi vil bidra til kunstnerisk nyskapning.

Under Festspillene i 2014 satt regissør og dramatiker Vibeke Flesland Havre i en bod på Festplassen og samlet inn historier fra byens innbyggere. De som ønsket det ble vurdert for Folkets Festspillscene. Det var også innslag på lokalradio for å hente inn historiefortellere.

Over tyve personer meldte sin interesse for å medvirke i en forestilling, og en kjernegruppe ble plukket ut gjennom workshops som ble holdt ukentlig fra januar. Av de ti som til slutt sto på scenen hadde flere av dem ikke vært på en teaterforestilling siden de gikk på skolen.

Resultatet ble forestillingen «Det var en gang et menneske», som ble svært godt mottatt av publikum og presse, og som nå også ble løftet frem i begrunnelsen for at Festspillene mottok publikumsprisen 2015, delt ut av Norsk publikumsutvikling under årskonferansen på Kilden i Kristiansand.

Da «Det var en gang et menneske» ble satt opp på Lille scene under Festspillene måtte kapasiteten utvides, og åtte forestillinger ble raskt utsolgt. Av dem som besvarte publikumsundersøkelsen i etterkant av forestillingen, var 30 prosent førstegangsbesøkende på Festspillene, mens cirka 80 prosent hadde vært på DNS de siste fem årene. Halvparten hadde fått vite om forestillingen gjennom venner som medvirket i den. Undersøkelsen viser at vi kan jobbe enda mer med å involvere flere i prosessen og i selve forestillingen.

Sammen med DNS planlegger vi nå åpne klubbkvelder i løpet av høsten hvor man gjennom temaer, diskusjoner og teaterøvelser rekrutterer nye medvirkende til Folkets Festspillscenes produksjon i 2016.

BTs anmelder, som ga «Det var en gang et menneske» terningkast 5 i vår, skrev noe interessant: «Dette er et teaterstykke som jeg trodde jeg ikke likte, men som jeg elsket». At hun i utgangspunktet var skeptisk, underbygger en utbredt oppfatning om at det er en motsetning mellom publikumsutvikling og kunstnerisk kvalitet. Det er jeg svært uenig i, og Folkets Festspillscene er et bevis på at det er berikende for kunsten å slippe nye stemmer til.

Det er våre felles fortellinger som gjør oss til borgere. Vi skal insistere på å gi rom til disse fortellingene og bruke dem til å fortelle oss selv og omverdenen hvem vi er, hvor vi kommer fra, for derigjennom å bli i stand til å si hvor vi vil hen.

Denne kronikken ble publisert i BA den 23.09.2016