Vil vise bredden i norsk tonespråk

Festspillene mente Peter Herresthal var midt i blinken når norsk musikk, og særlig verk fra etterkrigstiden, skulle presenteres. Han er en av dem som har markert seg sterkest som formidler av nordisk samtidsmusikk og er svært kunnskapsrik når det gjelder den norske musikkarven. 

Hva tenkte du da du fikk dette oppdraget fra Festspillene?

– At dette var er drømmeoppdrag for meg som har jobbet så mye med norsk og skandinavisk repertoar.

Et utgangspunkt for konsertserien er debatten mellom Arne Nordheim og Harald Sæverud på 60-tallet, kan du fortelle litt om bakgrunnen?

– Da musikkhøyskolen skulle etableres på 60-tallet var det friske disputter i pressen mellom de to om hvor skolen skulle plasseres. Sæverud mente alle store komponister kom fra Bergen – ikke minst på grunn av den vakre naturen – mens Nordheim avfeide dette som nasjonalromantisk vrøvl og «dovregubbe-mentalitet». Disse motsetningene kan man naturligvis også finne i musikken deres og det gjør dem til interessante musikalske motpoler. I tillegg er de jo gjengangere på Festspillene og har preget festivalen gjennom mange år. Ideen var først en serie på Sæveruds hjem, Siljustøl, men etter hvert som festspilldirektør Per Boye Hansen og jeg arbeidet med temaet, vokste serien seg ut til alle komponisthjemmene og videre til Logen og åpning på Torgallmenningen.

Er utvalget av verk et forsøk på å finne en norsk kanon?

– Nei, faktisk ikke, jeg vil heller kalle det et tema med variasjoner. Verk av Nordheim og Sæverud er for eksempel satt opp mot en rekke populære verk fra Sinding til Wallin. Dessuten er komponistene på besøk hos hverandre; du kan høre Sæverud hjemme hos Grieg og vice versa. Planen er at vi neste år går videre med Festspillenes nordiske fokus og presenterer danske nedslag.

Har norske komposisjoner noen særtrekk – er noe typisk norsk?

– Ja, helt sikkert, spesielt de nasjonalromantiske idealene og folkemusikken, men for Nordheims generasjon var arven fra Grieg også en skygge som de ville ut av. Målet for denne konsertserien vil ikke være å bestemme hvilke verker som er best eller hva som er typisk norsk, men snarere den store bredden i norsk musikkuttrykk.

Arne Nordheim ville blitt 80 år i år, og har vært viktig for dette prosjektet. Hvilken betydning hadde han for deg?

– Vi jobbet tett sammen i en lang periode og turnerte Norge rundt med alle slags konsertarenaer, fra Oslo konserthus til konsert under en heisekran i Larvik mekaniske verksted. Han var som en musikalsk bestefar for meg og vi hadde det utrolig gøy sammen. Arne var den som fikk meg til å tro det var mulig å jobbe som solist med nyere musikk som spesialfelt. I et lite land som Norge blir det lett at man dyrker «allround»-musikere som skal være best på å spille litt av alt.

Hvilket forhold tror du nordmenn flest har til den norske musikkarven, og hva tenker du om debatten om at det spilles for lite norsk musikk i dag?

– Ja, det har i det siste vært mye fokus på hvorvidt det spilles nok norsk musikk i orkestrene og ved utdanningsinstitusjonene. Mitt inntrykk er at nordmenn har et sterkt forhold til Grieg og den nasjonalromantiske musikken, men at det for eksempel er mange flere som har et forhold til Munchs bilder, sammenlignet med musikken fra samme periode. Kanskje har det med kvalitet å gjøre, men det vet vi ikke før vi får høre denne musikken litt oftere.

Hva vil du publikum skal sitte igjen med etter denne helgen med Norske nedslag?

– Jeg vil at de skal få et inntrykk av Sæverud og Nordheims kunstneriske stemmer, både deres likheter og ulikheter. Samtidig håper jeg at de norske klassikerne og sviskene som er strødd rundt de to mesterne har vært som appetittvekkere og døråpnere til det mer komplekse tonespråket.