Kajsas neste kapittel

– Jeg er faktisk ganske nervøs! Det blir så lenge mellom hver konsert nå, og jeg føler meg litt ute av spilletrening i tillegg til at øvingsrommet i Oslo har vært stengt i månedsvis. Og så blir første gig på lenge under Festspillene i Bergen…i Grieghallen av alle steder!

Oslo-baserte Kajsa Balto har fått mye ros og oppmerksomhet fra anmeldere og publikum de siste årene, og da hennes andrealbum Buot eallá ble sluppet i 2020 mente NRK at utgivelsen var blant årets beste. Baltos kommende konsert i Bergen blir artistens første møte med festspillene og Grieghallen, og i et intervju med Festspillene forteller hun om forventningene til vestlandsturen:

– Det er sykt kult, og jeg tenker at det kanskje blir noe av det største jeg har gjort til nå. Jeg er veldig stolt og glad for muligheten, og jeg gleder meg masse. Nervene viser vel at det betyr litt ekstra…det er et godt tegn.

Kajsa er født i Oslo, og har samiske røtter fra Finnmark. Hun har tidligere fortalt at farens hverdagsjoik, samt joik innspilt av onkelen, inspirerte henne til å begynne med musikk. Sammen med artister som Marja Mortensson og Ella Marie Hætta (ISAK) representerer Balto i dag en spennende scene i vekst, der unger artister blander tradisjonell joik med andre musikalske stilarter som jazz og pop. I 2020 mottok hun Sametingets toårige kunstnerstipend for yngre nyetablerte kunstnere.

– Jeg hadde egentlig en liten sorg i mange år fordi jeg aldri grep sjansen til å gjøre noe mer ut av musikken etter videregående, svarer artisten på spørsmålet om når, og hvordan, hun innså at musikk var veien å gå.

– Jeg hadde piano som hovedinstrument og turte ikke å joike eller synge foran andre. Men så ble jeg mamma, og da ble det naturlig å joike hjemme med barna, sånn som pappa gjorde for meg da jeg var liten. Joiken ble etter hvert en større og større del av hverdagen igjen, ikke bare noe jeg gjorde for meg selv. Og behovet for å skape og utøve vokste. Når man har småbarn må man bruke tiden effektivt, så jeg kastet meg ut i det og begynte å spille med Karoline (Bjørhei, trommer og perkusjon)​ og Ragnhild (Tronsmo Haugland, cello). Det ballet ganske fort på seg, og vi fikk med oss Aleksander (Sjølie, gitar). Det er vel egentlig først nylig jeg har innsett at jeg faktisk er på musikkveien…det skjedde da vi slapp Buot eallá for et år siden. Jeg må klype meg litt i armen, faktisk. Tenk at det var midt under pandemien det skulle løsne for meg!

– Hva kommer først når du skriver materiale? Tekst eller musikk?

– Det varierer veldig. Noen ganger tar jeg tak i tradisjonelt materiale som allerede har tekst og melodi, andre ganger har jeg en melodi i hodet eller en historie jeg vil få ut.

– Det kan se ut som om pandemien endelig er i ferd med å slippe taket på oss. Har du noen konkrete musikalske planer når ting begynner å åpne igjen?

– Ja, nå håper jeg først og fremst at festivalene i sommer kan gjennomføres…vi har jo ennå ikke fått turnert ordentlig med Buot eallá. Jeg har også noen turnéplaner utover høsten i tillegg til at jeg planlegger slipp av nytt album.

– Hva foretrekker du? Store, utendørs festivalscener eller intime kulturhus/klubbscener?

– Store utendørs scener har jeg ikke gjort så mye av enda, men det finner jeg mer ut av i løpet av sommeren. For meg er ikke kulturhus og klubbscener så intime lenger etter at vi har gjort flere konserter for bare 10, 20 stykker under pandemien. Jeg kan nesten ikke se for meg å spille for et par hundre. Jeg er glad for at vi snart kan begynne å spille for et publikum av mer normal størrelse igjen, det blir bra uansett om det er inne eller ute.

– Naturen er et gjennomgangstema i tekstene dine. Du er selv bosatt i Oslo…hva er ditt beste tips for å få seg en god naturopplevelse i Oslo-området?

– Jeg liker å gå rundt Sognsvann og opp til Ullevålseter, eller bare langs Akerselva fra toppen og nedover til sentrum. Ellers så er det mange fine områder langs kystlinja; øyene i Oslofjorden har mange fine strender, gamle enger og badeplasser. Hvis man vil være litt mer i fred kan man ta turen gjennom Nordmarka opp til høydene i Maridalen og få utsikten over byen derfra. Eller se solnedgangen over Oslofjorden fra Grefsenkollen kanskje. Eller ta en skogstur fra Østmarksetra til Mariholtet. Jeg klarer ikke å bare velge en ting! Det er så mange fine plasser i Oslo.

– Hvis du hadde kunnet velge helt fritt, hvor ville du vært om ti år, karrieremessig?

– Jeg er litt usikker. Jeg føler meg ganske åpen…vi får se hvor livet tar meg.

Støttet av Vestland fylkeskommune