Vyer fra taket

I likhet med mange andre topputøvere innen klassisk musikk, startet også Camille Thomas sin musikalske reise hjemme i stua i veldig ung alder. Som fireåring ytret hun et ønske om å spille et instrument, hvorpå moren fant frem en bunke klassiske album og ba Camille velge et av instrumentene hun hørte i høyttalerne. Den fransk-belgiske 32-åringen har fortalt at det var ‘kjærlighet ved første lytt’ da hun hørte lyden av en cello på et av albumene, og siden den gang har livet hennes vært dedikert til nettopp dette strengeinstrumentet.

Etter å ha tatt timer hos Marcel Bardon og Philippe Muller i hjembyen Paris, flyttet den unge cellisten til Tyskland i 2006 for å studere ved Hanns Eisler Hochschule für Musik i Berlin og Franz Liszt Hochschule für Musik i Weimar. Etter endt studietid var veien kort til internasjonal anerkjennelse, og i dag har Camille opptrådt på konsertscener over hele verden sammen med orkestre som Slovak Philharmonic, Philharmonisches Staatsorchester Hamburg, Orchestre National Bordeaux Aquitaine og Brussels Philharmonic. Hun har også vunnet en rekke priser.

Da pandemien inntraff våren 2020, fikk Thomas mye oppmerksomhet for sine konserter på hustak og i stengte museer i Paris. Etter en av disse spesielle opptredenene forklarte hun at konserten var ‘et forsøk på å bringe liv til dette stedet på en unik måte […]. Når folk forteller meg at bildene fra disse konsertene får dem til å føle seg bedre, er det den beste gaven jeg kan få.’

Camille Thomas er i det hele tatt kjent som en samfunnsengasjert artist, og hun har stor tro på at musikk kan forsterke det gode i mennesket. Hun er også en av de første artistene som har gitt ut et klassisk album i samarbeid med UNICEF; et valg som reflekterer hennes ønske om å kunne hjelpe andre gjennom profesjonen sin.

– Jeg har alltid elsket Edvard Griegs musikk. Peer Gynt var et av de første stykkene jeg spilte med skoleorkesteret da jeg var tenåring, og det er en drøm for meg å besøke Troldhaugen. Musikken inneholder så mange bilder, og du kan virkelig se for deg landskapet…det er nesten som et eventyr, forteller Camille Thomas i et intervju med Festspillene i februar 2021. Hun fortsetter:

– Konserten i Bergen blir første gang jeg spiller Griegs Cellosonate. Det et stykke jeg virkelig elsker, og jeg har ventet lenge på det rette øyeblikket. Festspillene er en perfekt anledning, og jeg gleder meg veldig!

– Du har nylig gjort noen spesielle konserter i Paris. Hvordan fikk du ideen om å opptre på hustak og i stengte museer?

– Jeg var i Paris da pandemien brøt ut. Plutselig ble alt avlyst, og det føltes litt som om livet stoppet. Det var en vanskelig periode fordi jeg tenker at meningen med livet mitt er å dele musikk. Jeg vet ikke…jeg følte en trang til å fortsette å dele skjønnheten i den. Og jeg har alltid elsket takene i Paris. Jeg ble født i en leilighet med utsikt til takene, så de er en del av DNA'et mitt. Til slutt klarte jeg ikke å dy meg lenger; jeg tok med celloen opp på taket som jeg har tilgang til fra hjemmet mitt, og spilte en konsert for naboene. Jeg viet stykket til de som jobbet på sykehusene dag og natt. Etterpå la jeg et videoopptak fra konserten ut på internett, og begynte straks å motta meldinger fra mennesker over hele verden, som fortalte at å se disse bildene og å høre musikken ga dem håp, forteller Camille med stor entusiasme. Det er tydelig at dette engasjerer henne:

–  I juni var det mulig å gå ut igjen, men det fantes ikke konserter, og museene var stengt, fortsetter hun. - Da tok jeg prosjektet et steg videre: Jeg fremførte konserter i folketomme museer. Jeg ønsket at prosjektet skulle symbolisere det faktum at vi bare ventet... vi var ikke døde. Skjønnheten var der fremdeles, og det var verdt å kjempe for den. Det symboliserte også ensomheten til musikere uten publikum, museer uten besøkende, og selvfølgelig ensomheten som vi alle opplevde de dagene.

–  Kan du si noen ord om hvordan samarbeidet med UNICEF ble til?

–  Jeg er så glad for at jeg fikk startet et samarbeid med dem gjennom albumet Voice of Hope! For meg er det mer enn bare et album...det er egentlig et prosjekt. Musikken bør være sjenerøs, og musikere kan gjøre mer enn bare å spille for seg selv...de har jo så mye å gi! Derfor foreslo jeg at deler av inntektene fra albumet skulle gis til UNICEF. For meg handler håp om barndom og utdannelse, derfor ønsket jeg å gjøre noe sammen med organisasjonen. Og dette er bare begynnelsen; vi har mange kommende prosjekter, noe som er veldig viktig for meg.

–  Du studerte i Tyskland og Frankrike. Hvordan opplevde du forskjellen mellom de to landene med tanke på tilnærmingen til klassisk musikk?

–  Da jeg var 17 hadde jeg valget mellom å bli i Paris eller å dra et annet sted. Jeg ønsket egentlig å reise utenlands, til tross for at jeg som fransk-belgier følte at jeg hadde en veldig fransk tilnærming til musikk i DNA’et. Imidlertid har jeg alltid vært fascinert av russisk musikk og den russiske tilnærmingen til kunst; Rostropovitsj, David Ojstrakh, Dostojevskij, Tolstoj...jeg ønsket å forstå dem. Derfor dro jeg til Berlin, ettersom det fortsatt var mange russiske lærere der. Og Tyskland - med sin musikkhistorie – var også noe som snakket  til hjertet mitt, så jeg følte at jeg måtte forlate hjemmet for å oppdage hva som kunne styrke prestasjonene og musikaliteten min. Det var den beste avgjørelsen noensinne; hvis du tar en risiko og går utenfor komfortsonen, gjør du også fremskritt og oppnår mer.Men ja, forskjellen mellom tilnærmingen til musikk i Tyskland og Frankrike...jeg tror vi er mye mer like i disse dager enn vi var før. Og det er bra!

–  I Bergen skal du spille en duokonsert med pianisten Julien Brocal. Hvis du kunne velge å spille en slik konsert med hvilken som helst musiker, hvem ville vært favoritten?

–  Åh ... Det er så mange…Leonard Bernstein hadde vært en drøm, og jeg hadde elsket å spille kammermusikk med Janine Jansen og den russiske pianisten Daniil Trifonov. Det finnes faktisk også en drøm som er i ferd med å gå i oppfyllelse: Jeg skal snart spille inn et album sammen med Fazıl Say, samt gjøre en turné med ham. Det lønner seg å aldri gi opp troen på drømmene dine; noen ganger blir de til virkelighet!

Støttet av Vestland fylkeskommune.