Siljustøl

- En støl er for meg verdens sentrum, skal Harald Sæverud en gang ha sagt. Sæverud – ansett som en av Norges aller fremste komponister – fikk bygget sitt nye hjem på Siljustøl i 1939. Sterkt inspirert av gamle stabbur og våningshus fra Telemark og Setesdal ønsket Sæverud noe som var enkelt og vakkert; med nakent treverk og skjeve vinkler. Hovedbygningen er tegnet av arkitekt Ludolf Eide Parr i samarbeid med Sæverud selv, og naturen rundt det 176 mål store naturområdet ble etterhvert en av komponistens viktigste inspirasjonskilder. Her kunne han realisere drømmen om å leve i nærkontakt med naturen, og hver morgen spaserte han barbeint ut i det våte gresset som han mente skulle ha helsebringende effekt.Eiendommen i Ytrebygda utenfor Bergen sentrum var en bryllupsgave fra Sæveruds svigermor, norsk-amerikaneren Madsella Hvoslef. Den ble i 1984 testamentert til en stiftelse ved navn ‘Marie Hvoslef og Harald Sæveruds stiftelse til fremme av norsk musikk og billedkunst’. i 1997 - 100 år etter komponistens fødsel - ble Siljustøl offisielt åpnet som museum. Museets hovedformål er ‘å fremme kjennskap til Harald Sæveruds liv og musikk’, og besøker du Siljustøl i dag vil du kunne få oppleve komponistens arbeidsværelse, flygel og personlige eiendeler. Alt i samme tilstand som han forlot det i da han døde i 1992. Museet består av både selve bygningen og turområdet rundt, og er en del av KODE Kunstmuseer og komponisthjem. Festspillene har arrangert konserter på Siljustøl siden 1994.

Harald Sæverud (1897–1992)

Harald Sæverud ble født på Nordnes i Bergen 17. april 1897. Blant hans mest kjente verker er Rondo amoroso, Sinfonia Dolorosa og ikke minst Kjempeviseslåtten.Sæverud skrev sin første symfoni i en alder av 18, og mottok mye positiv oppmerksomhet da denne ble oppført i Kristiania. Oppmerksomheten førte også til at den lovende komponisten fikk et stipend fra den norske stat, og i 1920 reiste han til Berlin for et toårig studentopphold på musikkhøgskolen der.Da Sæverud returnerte til Bergen, livnærte han seg som komponist, pianolærer og musikkritiker i Bergens Tidende og Aftenposten. Han skrev også flere pianostykker og symfonier i denne perioden, til tross for at han hadde problemer med å finne frem til form og innhold i sine verker.Vendepunktet kom i krigsårene, da Sæverud komponerte Symfoni nr. 5, 6 (Sinfonia Dolorosa) og 7, som alle regnes som sentrale i hans produksjon. I samme periode skrev han også flere klaverstykker, blant annet Kjempeviseslåtten som var tilegnet ‘Heimefrontens store og små kjempere’. I 1948 gjorde Sæverud furore med å komponere musikken til Ibsens Peer Gynt. Musikken representere noe nytt og radikalt, og brøt med Griegs tonespråk. Premieren førte til pipekonserter og demonstrasjoner, men skapte også stor begeistring og mottok strålende anmeldelser. Sæveruds Peer Gynt-musikk er i ettertid regnet som et av hans viktigste verker. I 50- og 60-årene skrev han blant annet Klaverkonserten fra 1950, Fiolinkonserten fra 1956, Symfoni nr. 8 og 9, samt ballettmusikken til Ridder Blåskjeggs mareritt og Fagottkonserten fra 1963.Harald Sæverud ble innvilget Statens kunstnerlønn i 1953, og ble utnevnt til kommandør av Den Kgl. Norske St. Olavs Orden i 1977. Så sent som i 1986 ble han valgt til å være festspillkomponist ved Festspillene i Bergen.

Støttet av Vestland fylkeskommune