Understrengenes klang

Fiolinisten Ragnhild Hemsing fra Valdres må kunne sies å være en usedvanlig allsidig artist. Med musikalske røtter dypt plantet i den norske folkemusikken er hun kjent for å kombinere denne med klassisk musikk på en nyskapende måte, og hun har bygget opp et stort repertoar med både klassiske fiolinverk og mer originale og komplekse verk skrevet for hardingfele.

Hemsing begynte å spille fiolin da hun var fem år gammel. Tre år senere opptrådte hun på Nationaltheatret foran kongefamilien, for deretter å bli invitert til å begynne på Barratt Due musikkinstitutt i Oslo året etter. Hun debuterte som solist med Bergen Filharmoniske Orkester i en alder av 13, og siden fulgte opptredener med en rekke kjente orkestre som blant annet Trondheim Symfoniorkester, Oslo-Filharmonien, Minnesota Orchestra, DR SymfoniOrkestret, NDR Radiophilharmonie, National Orchestra of Belgium og Düsseldorfer Symphoniker.

Sammen med søsteren Eldbjørg Hemsing – også hun fiolinist med en imponerende merittliste – har Ragnhild Hemsing etter hvert blitt en profilert aktør på den norske kulturscenen. Søstrene har blant annet laget en timelang dokumentar om livet til Ole Bull, og de er kunstneriske ledere for Hemsingfestivalen; en kammermusikkfestival som finner sted hvert år i Aurland i Valdres.

– Jeg har kombinert klassisk musikk med norsk folkemusikk siden jeg begynte å spille som femåring, og kombinasjonen av disse sjangrene er blitt min musikalske identitet, forteller Hemsing.

– Det unike med hardingfela kombinert med den klassiske fiolinen har alltid vært fascinerende, og for meg beriker disse instrumentene og de to sjangrene hverandre. Jeg synes også det er interessant å sette sammen repertoar der komponistene er inspirert av folkemusikk og folketradisjoner fra sine respektive land. Repertoar kan ha direkte likhetslinjer som knytter det naturlig sammen, eller det kan være en kontrast, og jeg synes det er spennende å kombinere dette med slåttespel på hardingfela. Det er ingen motsetninger i å ha det ene instrumentet eller det andre. For meg er det også viktig å være åpen for andre påvirkninger, og jeg synes det er fantastisk at unge komponister bruker folkemusikken i et nytt musikkspråk.

På Festspillene skal Ragnhild Hemsing sammen med Trondheimsolistene utforske skjæringspunktet mellom folkemusikk og klassisk musikk i Edvard Griegs Peer Gynt-suite. Prosjektet har fått tittelen Klangen av understrenger i Peer Gynt:

– Edvard Grieg har selv uttalt at Per Gynt-suiten er inspirert av norsk folkemusikk. Med det i mente, er mitt ønske med dette prosjektet å dykke dypere ned i musikken hans. Understrengene er kjernen til klangen i hardingfela, og jeg synes det oppstår spennende klangbilder som alltid resonnerer med når en spiller. De første tonene i Peer Gynts Morgenstemning er hentet nettopp fra understrengene på ei hardingfele. Vi kjenner jo også godt op. 72, der Grieg bearbeider slåtter etter spelemannen Knut Dale for soloklaver. I dette prosjektet er Edvard Griegs Peer Gynt-suite nr. 1 og 2 for første gang arrangert spesielt for hardingfele- og fiolinsolo med strykeorkester, og jeg er veldig glad for samarbeidet med TrondheimSolistene, et eminent strykeorkester som jeg har hatt gleden av å spille med flere ganger tidligere. Arrangementene er nydelig gjort av Tormod Tvete Vik.

– For de av oss som sitter på begrensede kunnskaper om hardingfela: Kan du fortelle litt mer om understrengene, og hva som gjør dem spesielle?

– Hardingfela er Norges nasjonalinstrument, og det første eksemplaret ble funnet på midten av 1600-tallet i Hardanger. Typiske kjennetegn ved norsk folkemusikk er blant annet de forskjellige rytmene – ofte asymmetriske – som endres avhengig av hvilke daler og områder i Norge du befinner deg i, på samme måte som med språk og dialekter. Det er understrengene som er med på å gi hardingfela den store og særpregede klangen. Hardingfela har vanligvis ni strenger – fire over og fem under – men noen har bare åtte. Når man spiller på de fire øverste strengene vibrerer stolen, og understrengene resonnerer med og gir en flott og fyldig klang. Mye av slåttematerialet er inspirert av naturen, deriblant fosser og fossedrag. Lyden av en foss har mange frekvenser samtidig, og akkurat denne magien kan også understrengene skape. Det finnes mange myter om spelemenn som har ofret mat til fossen for å bli flinkere til å spille, samt for å få et mer energifullt og drivende spel.

Hardingfela har kortere strengemensur enn fiolinen, og den klinger vanligvis fra en sekund og opp til en liten ters høyere enn kammertonen. Den kan stemmes på forskjellige måter, avhengig av slåtten, tradisjonen og området slåttene er fra. Det finnes rundt 25 ulike stemminger for hardingfela, og alle disse har et eget navn som f.eks. ‘oppstemt’ (a–d1–a1–e2), ‘nedstemt’ (g–d1–a1–e2), ‘trollstemt’ eller ‘grålysing’ (a–e1–a1–ciss2) og ‘gorrlaus’ (f–d1–a1–e2). Et eksempel på klassiske musikkverk av norske komponister der understrengene er brukt som en direkte inspirasjon er åpningsfrasen til Morgenstemning fra Griegs Peer Gynt-musikk: A F♯ E D E F♯, og så videre.

– Hadde du en klar idé på forhånd om hvordan prosjektet ville låte, eller var dette noe du fant ut av underveis?

– Jeg har hatt en idé og visjon rundt et slikt prosjekt en stund nå, og har tenkt at deler av musikken ville passe bra på hardingfele i kombinasjon med fiolin og strykeorkester. Samtidig er jeg alltid åpen for å bli overrasket og utfordret underveis i prosessen. Jeg synes også det har vært veldig givende å jobbe med arrangør Tormod Tvete Vik; jeg har hatt et ønske om å få fram visse kvaliteter i hardingfela, og sendte en del slåttemateriale – spesielt fra Valdres – til ham i forkant. Jeg har hatt lyst til å gjøre dette prosjektet lenge, og jeg er så takknemlig for muligheten til å framføre det for første gang på Festspillene i Bergen i mai. I august senere i år blir det plateinnspilling av verkene for Berlin Classics.

– Kunne du tenkt deg å gjøre et lignende prosjekt med noen andre verk, og i så fall hvilke?

– Det finnes et stort utvalg av spennende og interessante verk jeg kunne tenke meg å gjøre noe tilsvarende med. Jeg har allerede noen ideer og tanker, og ser fram til å utforske dette videre.

Støttet av Vestland fylkeskommune